hits

Jeg er fucked

Vel, ikke bokstavelig talt, men... Jeg hadde en liten krise i dag. En luksuskrise om du vil.

Jeg skulle i et tidlig mte cirka 20 minutter utenfor Oslo. Jeg hater transportere meg utafor min lille Oslo-kjerne, s jeg fikk en kompis til kjre meg. Han skulle hente meg igjen etter mtet, men vi hadde ikke avtalt noe tidspunkt.

Jeg skrur av mobilen fr jeg gr i mtet, fordi lydls-knappen er ustabil (typisk iPhone). Etter to timer er jeg ferdig i mtet, og skrur p mobilen, men den er lst i Apple logo-modus. Gr ikke an restarte, ingenting funker. Jeg str der ute p motorveien som en lost puppy og tenker: "Faen."

En ting jeg vet, er at det finnes ikke telefonkiosker i Norge lenger, iallefall ikke her. Okei, jeg fr ta en Uber hjem da. Men hvor bestiller en Uber? P Uber-appen. Fuck. Neste lsning? Jeg fr ta en god gammaldags taxi. Men det er jo ingen taxier her! ssen bestiller en taxi? Mobil. Herregud. Fr kjpe billett til bussen da, men jeg ser ingen busstopp, har ikke tilgang til Ruter-appen og har ikke kontanter p meg. Det fles litt som nr strmmen gr i hjemmet ditt. Livet fungerer ikke lenger.

Hva gjr jeg?

Eneste lsning er g til nrmeste butikk og spr om f lne telefonen. P vei bort lurer jeg p om folk i det hele tatt gjr snt n til dags, fler meg nesten klein. Medmenneskelighet er liksom litt ut n til dags. Klar deg sjl.

Jeg kom meg endelig til en butikk og spurte gutten i kassa om jeg vr s snill kunne lne telefonen, og han fant fram mobilen sin. OMG I love you. Neste problem, husker noen telefonnumre n til dags?? Og tar folk telefon fra ukjente numre? HELDIGVIS etter 5 r hadde jeg endelig lrt meg nummeret til kompisen min, av ren hflighet. Jeg kan kanskje tre nummer i hodet. Takk hyere makter. Han svarer. I telefonen hrer jeg ut som bilen min har strandet i demarka og jeg har gtt fem mil til nrmeste bensinstasjon i desperasjon. "Hei, det er Heidi. Jeg har ikke mobil. Kom og hent meg!"

Jeg kom meg hjem, men hadde ikke Snapchaten min, ikke Instagram, ikke Facebook. Kunne ikke engang ta en selfie! S i halve dag har jeg gtt uten mobil, uten alle apper som jeg er innp hver dag. Og det sykeste er at jeg fler at jeg har vrt borte i flere dager. Jeg begynte nesten kjenne p nostalgi-flelser, hvordan livet var fr smarttelefoner. Det var ganske digg egentlig, og mindre stressende. Men likevel, jeg kjente det suget, s jeg tok kontakt med Apple-support senere p dagen og mtte reinstallere hele operativsystemet, mistet alt av bilder osv p mobilen. Flottings, rett etter akkurat det samme skjedde med Mac'en min.

Uansett, jeg var utrolig takknemlig for f mobilen min tilbake, men samtidig kom alt stresset tilbake ogs. M oppdatere ditten og datten, det er jo trossalt jobben min, noe som gjr det enda mer stressende. Og plutselig mtte jeg igjen ufrivillig vite hva alle andre holdt p med via Facebook, Instagram, Snapchat. Jeg savner den tiden hvor jeg ikke visste hva i helsike folk gjorde p. Jeg bryr meg jo ikke. Ingen  sammenligne seg med. 

Det er helt utrolig hvor avhengig en er av mobilen sin n til dags. Men det er slik samfunnet har blitt. Er det digg vre uten mobil? Ja. Men du trenger den, og alt stresset flger med. Men kanskje det er lurt bare skru den av i blant og legge den i en skuff. S fr en bare hpe p at den starter igjen.
 

3 kommentarer

s utrolig snill kompis og hyggelig fyr som lnte deg mobilen! er ikke no galt i sprre selv om vi lever i 2016! det er jo egentlig bra at folk kan gjre det ogs :)

Ha en fin kveld!

Ida Kristine: Ja, herregud, jeg var s takknemlig! Ikke sant, en m kunne spr om hjelp. Heldigvis finnes det litt medmenneskelighet der ute, en m bare tr spr :p Ha en flott kveld du ogs!

Uff, s kjipt.. Man fler seg plutselig helt lost uten mobil, skikkelig ekkelt egentlig :P Men s snilt av han lne deg mobilen sin da! Og bra det gikk bra til slutt :)

Skriv en ny kommentar

BLOGLOVIN'

FACEBOOK

MIN FRISR

INSTAGRAM @HEIDICHIC

Image and video hosting by TinyPic

SHOP MY FAVORITES: