Ikke så trygt overalt i LA, gitt

Som jeg fortalte tidligere så hadde jo vi vært så heldige å få låne et hus i Hollywood Hills i en uke da vi kom til LA, noe som var superdigg. Takket være Silje og Lars som malte seg i hjæl stakkars, haha. Men etter en uke måtte jeg finne et eget sted å bo. Og jeg bare wtf, hvor i helsike skal jeg bo i Los Angeles. Jeg har kun bodd i Beverly Hills før, som er det fineste strøket, men jeg måtte tenke litt økonomisk denne gangen siden jeg var alene, og jeg skulle jo være der en del dager. Jeg var mest opptatt av trygghet egentlig. Det er skamdyrt å bo i LA, men jeg fant et hotell i Hollywood som virket OK.

Processed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with f2 preset
Fra huset i Hollywood Hills

Så kommer jeg frem, og det er seriemorder vibber seff, typisk motell-ish som du ser på tv, selv om det kostet like mye som et fint hotell i Norge. Og strøket er bare blæh, ingenting i nærheten og skikkelig trashy. Det er ei jente på min alder før meg i køen, og hun ville sjekke rommene før hun takket ja til å bo der. Så jeg slengte meg på, bedre å sjekke liksom. Rommet så ok ut for min del, men da hun kom tilbake så friket hun ut, og hun bare: “Jeg kan ikke bo her!” og da ville selvfølgelig ikke jeg heller, haha. Men så skulle de prøve å ta oss betalt for én natt selv om vi ikke ville bo der, så hun lagde et helvete og ringte politiet og alt. Så kom politiet, supergøy. Men det ordnet det seg heldigvis. Jeg var SÅ fed up på det tidspunktet, det var 30+ grader og jeg bærte på 50 kilo bagasje liksom. 

Så hørte jeg med noen av de amerikanske vennene mine i LA om hvor det var trygt, og ringte en venn og spurte om han kunne google seg frem til et noenlunde hotell i de områdene. Så jeg endte opp i Chinatown da til slutt, helt random. Så kommer jeg inn, sliten som faen med bagasjen, og tenkte at det så mye bedre ut her, men samtidig er veldig mange av hotellene bygget opp så likt, så jeg ville bare forsikre meg i skranken.

 Processed with VSCO with p5 preset

Hotellet i Chinatown

 

“Det er trygt her, ikke sant?” spør jeg resepsjonisten.

Hun: “Tja. Du er midt i LA, liksom.”

Jeg: “Okei? Men det har ikke skjedd noe her på hotellet før?”

Hun: “Mja… Det er 24 timer sikkerhet i byen men ikke på hotellet.”

 

Jaja, det var jo jævlig betryggende, tusen takk! Men jeg var så sliten at jeg bare dro opp på rommet og slengte på den ekstra metallås-sikkerheten og omtrent barrikaderte døren med den tunge bagasjen min. Jeg har jo sett så mye dokumentarer om alt slags, så jeg tenker alltid det verste. Hotellrommet var iallefall fint. Men så måtte jeg ut å kjøpe mat, var jo dritsulten. Og måtte ut før det ble mørkt! Hadde ingen aning om området, så jeg måtte bare føle meg frem, prøvde å gå kortest mulig bort fra hotellet. Jeg følte jeg var i Kina, det var jo Chinatown med omtrent kun asiatere og jeg følte jeg stakk ut som en sår tommel, når jeg ville ha minst mulig oppmerksomhet. Uansett, det gikk fint og jeg endte opp med å like strøket ganske godt. Det var litt mer eksotisk å bo der enn i trashy Hollywood, mye digg mat og sånn og så var Little Tokyo rett i nærheten også.

Men, det var så og si kun kinamat der, og jeg hadde så lyst på en pizza den ene dagen. Så jeg tok en Uber til en Pizza Hut litt unna hotellet. Mer Downtown LA. Jeg trodde ikke det var så ille, trodde jeg skulle komme inn på en typisk familierestaurant, men det var en kjempe ukoselig Pizza Hut skranke. Ååååhr.. Og mens jeg satt og ventet på pizzaen så kom en galning i rullestol bort til meg som var super fiendtlig og skreik og heiv rundt på metallstolene der. Jeg bare FML. Så kommer han to centimeter unna meg og gjør det samme så jeg måtte bare opp i en fart og komme meg bort fra ham.

Anyways, fikk endelig pizzaen min, bestilte en ny UBER og stod ute på gaten og ventet på den. Trafikkert gate midt på lyse dagen liksom. Så kommer to afroamerikanske tenåringer med ansiktstatoveringer bort til meg og sa “oi, så vakker du er.” Takk, sa jeg. Så kom de tilbake like etterpå og spurte hva jeg gjorde der. Så forklarte jeg at jeg hadde kjøpt pizza og ventet på en uber. Og de bare: “Jeg tror ikke det er så lurt for deg å stå her.” Wtf, tenkte jeg. “Hva mener dere? Kan det skje noe med meg?” De: “Ja, det ser ut som du har penger. Du bør kanskje gå innenfor å vente.” Jeg hadde aldri hatt noen aning om at det var utrygt der, og jeg pleier å være ganske god på sånt. Så det var min fantastiske erfaring med Downtown LA. Just don’t. Haha.

Processed with VSCO with b5 preset

Og en av de siste dagene kom Silje, Lars og Bjørn og besøkte meg i Chinatown, og vi skulle ut å ta noen drinks i nærheten. Vi endte opp i Echo Park, og det så rimelig dødt ut der. Men plutselig fant jeg et lysende neon-skilt hvor det stod “Cocktails” og det var masse musikk så jeg bare “Halla folkens, fant noe bra her!” Så skal vi inn da. Full våpenkontroll med metalldetektorer, og skilt hvor det står “No in’s and out’s”. Så du kunne ikke gå inn og ut som du ville, for å si det sånn. Stedet var kjempelite og fullt av merkelige mennesker. Jeg tenkte, er faren så stor for at noen skal komme inn å skyte opp hele stedet? Men det var det altså.

Så dette var min lille historie om sikkerhet i LA, haha :*
 

10 kommentarer

Siste innlegg