Herregud for en tur…

I går var jeg klar for avgang til LA, så en kompis kom og hentet meg for å kjøre meg til Gardermoen. Jeg skulle fra Oslo til San Francisco til LA, så jeg gruet meg allerede ganske mye til den lange turen. Rundt 20 timer totalt. Men veldig glad for at jeg ble kjørt til flyplassen i det minste.

Etter å ha stått i kø i 45 minutter for å sjekke inn bagasjen, kommer jeg endelig frem til skranken. Prøver å reservere meg et vindussete fra London til San Fran, slik at jeg får mulighet til å sove noe på de elleve timene. Hun driver og sjekker, og finner ikke ut av det. Så spør hun sjefen sin: “Hvorfor er ikke flighten kommet opp?” Og hun bare: “Du skal reise 2. august.” Jeg bare: “Ja, det er i dag?” Hun: “Nei, det er i morgen.” FY. Faen.

Så der står jeg stasha opp og klar som et egg til å komme meg avgårde på denne begredelig lange turen, og så må jeg ta flytoget pluss en Uber hjem til Oslo igjen. Fyyyyy. Jeg er ikke en som tar lett på sånne irriterende feil, jeg juler meg selv omtrent opp mentalt. Så det var ingen hyggelig dag for denne jenta, gitt.

Anyways, neste dag, nitrist som faen. Blir ikke kjørt til flyplassen denne gangen selvfølgelig, så nå er det Uber til Oslo S, og flytog som er helt sykt forsinket. Anyways, finner endelig frem til Flytogets nye hemmelige inngangsport etter å ha følgt ørten piler, og kommer meg på det veldig forsinkede toget, som i tillegg, tilfeldigvis i dag, tar dobbelt så lang kjøretid som vanlig.

Går av toget etter 40 minutter istedetfor de vanlige 20, løper med den tunge bagasjen min til skranken hvor British Airways er. Lang kø, igjen. Jaja, waiting game. Kommer frem til skranken, får vindussete hele veien frem til LA. Yay!! Lettelsen brer seg over meg. Så bærer det igjennom sikkerhetskontrollen og til gaten til London.

Kom meg raskt på selve flyet til London, men det gikk ingen sted, og jeg hadde kun 1-2 timer å bytte fly for å komme meg til San Francisco.

Processed with VSCO with c2 preset

Vi kom oss avgårde 30 minutter etter tiden, men jeg tenkte at det gikk ok. Når vi lander derimot er jeg rimelig stressa, for jeg har veldig dårlig tid til å komme meg ombord på flyet til USA. Jeg har cirka 30 minutter før de stenger gaten.

MEN, jeg må igjennom sikkerhetskontroll igjen, noe som går helt sinnsykt treigt. Jeg måtte hente manageren og be henne hente frem mine ting før de andre sine, fordi jeg hadde et fly jeg måtte rekke. Når jeg endelig har fått tingene mine igjennom så må jeg ta heis ned til en annen heis, og så et jævla TOG til gaten. Ja, dere vet, Heathrow Airport – fy søren. Da var det 10 minutter til gaten stengte. Jeg løp mot toget og dørene var seriøst igjen utenom en liten glippe, og jeg tok de små armene mine og dro opp hele åpningen for å komme meg inn, akkurat som på film, haha. Fikk noen rare blikk men jeg var så svett, stressa og letta at jeg brydde meg ikke engang. Går av toget etter to stopp, og løper opp rulletrappene og videre.

Kommer frem til gaten i tide, heldigvis. Viser boarding-passet mitt. De ser på det veldig mystifistisk, ber meg komme å sette meg ved siden av skranken. Jeg bare wtf, hva skjer. Så sier de at det er noe galt med billetten min. Ehm?? Hva? 

Det viste seg at ting fungerer slik at de regnte ikke med at jeg kom i tide, så billetten min var automatisk gitt bort til noen andre. Noe som virker ganske merkelig og urettferdig i mine øyne. Men det er visst sånn det fungerer. Så husk på det, hvis det skjer med deg i fremtiden at du vet du er sen så kan det være lurt å ringe å bare si “Hoi, hoi jeg kommer”. Kanskje det hjelper, ikke vet jeg. Jeg har aldri hatt dette skjedd med meg før, så hele resting bitch-ansiktet mitt gikk i oppløsningen og jeg fikk en sånn surmulende, liten unge som har kommet bort fra moren sin-ansiktsuttrykk i trynet. Jeg var helt svett fra å ha løpt og stresset, hadde ikke sovet natten før, kom hit i tide, og nå slipper de meg ikke ombord. Jeg holdt på å begynne å grine.

De ber meg ringe reiseselskapet jeg bestilte billettene igjennom, men det var jo til ingen hensikt, var jo ikke deres feil. Så de gir meg beskjed om at jeg dessverre ikke kommer på flyet og at jeg må dra til customer service og få dem til å booke meg et nytt fly eller hotell i London. De fortalte meg hvor jeg skulle dra, men jeg var sånn i oppløsning mentalt at jeg glemte ut hvor jeg skulle gå.

Så jeg gikk tilfeldigvis forbi en skranke med to britiske herremenn og spurte hva i helsike jeg skulle gjøre, med et utrolig oppgitt og trist ansiktssuttrykk. Jeg forklarte hva som hadde skjedd og sa at det var rett før jeg begynte å gråte, og de bare: “Nei nei, ikke gråt! Da vet vi iallefall ikke hva vi skal gjøre!”. Haha. Så de stod på og lette i systemene sine for å gjøre alt de kunne for å fikse meg en direktebillett til LA istedet. Jeg stod omtrent og ba til gud, jeg taklet ikke tanken på å være i London et døgn til når jeg allerede trodde jeg skulle være i USA igår.

Til slutt sa de at de hadde fikset meg en standby billett, men den var ikke endelig bekreftet før det var bekreftet at det var noen passasjerer som ikke nådde flyet. Så jeg satt meg rett utenfor gaten på Starbucks og ventet til det kom noen i skranken. Brukte kupongen på ti pund på en øl og en baguette som jeg fortærte mens jeg satt og gråt og forventet det verste.

Det kom endelig noen i skranken og jeg gikk frem og forklarte situasjonen. De ba meg komme tilbake igjen å sjekke om ti-femten minutter, noe jeg gjorde. Da jeg kom tilbake begynte damen å printe ut boardingpasset mitt, og jeg hadde bare lyst å gråte av glede, lol. Herregud så letta.

Processed with VSCO with f2 preset

Downtown LA

Så jeg endte opp med å komme meg til LA på direktefly istedetfor omveien gjennom San Francisco, i tillegg så fikk jeg vindusplass og ledig sete vedsiden av meg. Fikk meg også en ny kompis fra Orange County som satt like ved meg. Det var fri bar så vi endte opp med å bli rimelig fulle begge to lol. Men det synes jeg var velfortjent etter de helvetes nervene jeg hadde gått igjennom.

Når jeg kom frem til LAX så kom venninnen min Ruth, som jeg ble kjent med på det forsinkede flyet fra USA til Oslo i juni, og hentet meg. Perf! Hun er den snilleste og godeste. Happy, happy for å være tilbake i LA! Dritvarmt og klamt her, men. :p Kan ikke klage 🙂 Target og Taco Bell – here I come! Knis.

7 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg