Akkurat nå sitter jeg i huset mitt, vel rettere sagt huset til venninna mi, i LA og venter på å gjøre klart og pakke. Jeg kan i teorien bli så lenge jeg vil (innenfor USAs lovgivninger selvfølgelig) fordi hun har sagt at jeg er mer enn velkommen til det. Noe av det mest verdifulle jeg har fått fra denne turen er å se familieverdiene i de forskjellige kulturene. Venninna mi er meksikansk, og hjemmet hvor foreldrene hennes bor er en tro refleksjon av det. Umiddelbart da jeg kom inn ble jeg tatt i mot med et kyss på kinnet og en klem av moren. Det er utrolig fint å se hvor viktig familie er her. Det er jo det i Norge også, vi tar det kanskje bare mer for gitt av og til?

Venninnen min Ruth dro til Mexico bare tre dager etter jeg kom hit, fordi hun har businessen sin der nede, men jeg har vært velkommen til å spise middag hos moren og være der så lenge jeg ville. Familien sa til og med at jeg kunne få det ekstra soverommet de hadde med egen utgang om jeg ville bo i USA, haha! Gjestfriheten og godheten de har vist meg har virkelig vært rørende. Jeg spurte Ruth om dette var hvordan de var mot alle hun tok med hjem? Hun bare nei, de har bare god intuisjon når det gjelder mennesker. Så midt i middagen spurte moren om hun kunne adoptere meg, og jeg tenkte bare: “jaaa” haha.

Senere gikk vi i nabolaget til Ruth hvor hun vokste opp og plutselig så pekte hun på et lite skur og sa at det var der hun vokste opp med hele familien. Jeg bare “what?!” Faren hadde tre jobber på et tidspunkt og de har måttet jobbe beinhardt for å komme hvor de er i dag. Nå er de heldigvis komfortable økonomisk og jeg bor som sagt i en av de tre husene hun har her, utenom foreldrene sitt. Bare snillheten og godheten av å stole på meg gjør meg så rørt. Jeg mener, vi møttes på et forsinket fly fra LA til Oslo hvor vi tilfeldigvis satt vedsiden av hverandre. Og hun er typ en av mine bestevenninner nå. Hun vil at jeg skal bli lenger men det har skjedd mye rart her borte emosjonelt og jeg føler jeg må dra hjem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Chatsworth, California

I går tilbringte jeg dagen i nok et nytt hjem i Chatsworth, hos faren og onklene til Tyler. Og bestemoren. Alle bare bor sammen i et gigantisk hus, det er ikke veldig typisk norsk lol. Superkoselig der. Og mannfolka lager all maten, me likey. I går lagde de chili chimichunga ellerno mens vi så film. Yum.

Flyet mitt går altså om bare noen timer nå. Selvfølgelig kunne jeg valgt å utsette det, og tanken på å ta de helsikes lange flyene hjem nå er helt jævlige, men jeg føler bare jeg må. En del av meg elsker alt med USA, en annen del av meg har lyst å spy hvis jeg ser et annet skilt til with “The 99 cent store” eller en ny Target. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så ambivalent, jeg tror jeg bare må finne tilbake til mine verdier og finne ut av om det virkelig er her jeg vil bli? Norge er trossalt det beste landet i verden, så hva er det jeg rømmer fra? Dunno.

Mye emosjonelt som sagt. Kommer til å savne min Clyde to my Bonnie, selv om vi mest sannsynlig ikke er bra for hverandre. Sammensurium av følelser. Bare noen tanker før jeg drar.

Adios.