april 2017

Hva er det som skjer med folk?

Jeg begynner seriøst å lure. Jeg har omtrent ikke møtt et normalt menneske siden jeg ble singel. Enten er de overfølsomme, intense, desperate og merkelige, eller så er de overlegne, usikre, arrogante, utro jævler.

Her om dagen innså jeg at jeg kanskje har satt standarden for høyt. Jeg må gå back to my roots, være litt nedpå. Og så begynner jeg å snakke med en fyr som virker superhyggelig, som jeg tenker at her kan det ikke være noe fishy. Så graver jeg litt, så finner jeg ut at han har nettopp vært eller er i forhold med en pornostjerne. Altså.

En annen en, musiker, hyggelig. Føler jeg har senket standarden og at det ikke kan være noe galt her. Graver litt til, finner ut han er forlovet.

En annen jeg snakket lenge med, FaceTimet med og skulle møte i LA. Jeg var veldig interessert i ham, og det virket gjensidig. Han var ivrig etter å møte meg og vi skulle på date, og så finner jeg ut av han er kjæreste med en god venn av Kylie Jenner. Hva skjer. Hva faen skjer.

Jeg er sånn som ikke liker å grave for mye faktisk, fordi jeg vil ikke se ekser, eller dømme utifra hva jeg ser på nettet. Jeg vil ha et friskt perspektiv. Men ofte vil jeg se flere bilder av den jeg skal møte, så det har hendt at jeg har sett hva de er tagget i på Instagram.

Nå har jeg erfart at det faktisk er lurt å gjøre det. Det gir deg muligheten til å finne ut hva du går til, og hva du ikke er villig til å gå med på. Jeg blir så trist av å se hvordan folk har blitt. Er kjærligheten død? Er ingen lojale lenger? Jeg vet at jeg ikke er perfekt, men noen prinsipper har jeg. Skulle jeg liksom vært i et forhold eller vært FORLOVET og prøvd å innlede noe med noen andre?

K, bye...

Shop the look:

 

 

Beige Adidas dress

Processed with VSCO with a6 preset

I dag er det skikkelig drittvær her i Spania, men det synes jeg egentlig er greit. Da har jeg god samvittighet for å sitte inne, hehe. Jobbe litt med bloggen. Skal ut en tur med mamma på kjøpesenter etterpå å titte litt. Har litt lyst på ny sminke, tok med meg så lite. Og så er jeg drittlei av å sminke meg akkurat nå, så jeg føler bare jeg må kjøpe et eller annet for å få tilbake motivasjonen. Kiko er rett borte på senteret og de har jo veldig mye fint og billig! Dere har sikkert sett den butikken i utlandet?

Processed with VSCO with a6 preset

Kjøpte kjolen på en Adidas-butikk her nede, hvor digg er ikke den?!! Omg. De har den faktisk også på Nelly her (ad link).

Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset
Processed with VSCO with a6 preset

Sweater dress Adidas Nelly here (ad link) // Heels Forever 21 // Bag Bershka

 

Shop the look:

 

Vi er narsissistiske, selvopptatte, forferdelige mennesker

I dag våknet jeg til et Facebook-innlegg som var delt av Lene Orvik, som traff meg veldig. Det handlet om netthatere, og det var fylt av screenshots med stygge kommentarer om henne fra forumer, som var så smålige at det var helt trist å se på.

Det er rart, fordi jeg tenkte akkurat i går på at de er heldige de bloggerne som kun blogger om mote, de "eldste" bloggerne som allerede er etablerte og ikke trenger å provosere eller ha sterke meninger for å komme seg opp og frem. Hun var en av dem jeg tenkte på som sikkert ikke får så mye hat, eller iallefall ikke blir "gått løs på".

Men så ser jeg dette. Og det som gjør meg mest trist og oppgitt er denne janteloven. Ja, jeg vet det er en klisjé, men den er så sterk i Norge at det går ikke an å ignorere den. Janteloven har absolutt ikke forsvunnet. Så snart noen stikker hodet ut så er de "narsissistiske", "selvopptatte" og forferdelige mennesker. De sier det ikke er sjalusi, men det er uansett det til en viss grad. Rart hvordan ingen tråkker på de som allerede er nede i søla, da. Men så snart de er suksessfulle så skal de dra deg ned. Det må ikke en rakettforsker til for å forstå hva dette dreier seg om. Hvorfor i det hele tatt prøve å dra ned noen som du ikke kjenner, og som ikke har noe med livet ditt å gjøre? Haterne bør seriøst stille seg selv det spørsmålet.

Det er yrket hennes, det skulle bare mangle at hun pynter seg, drar på reiser og tar flotte bilder av seg selv. Det er en underholdningsbransje vi er i, hallo! Og alle vil vel ha noe å være stolt over. Hun har all rett til det, hun har oppnådd veldig mye.

Jeg har vært heldig å sluppet unna med masse av denne dritten fordi jeg ikke har stukket hodet ut så mye eller vært så kjent, så jeg har levd i en trygg liten boble. En feig liten boble. Men jeg har ikke vært klar for å motta kritikken, fordi selv om jeg er en sterk person så har jeg har vært veldig skjør i mange år på grunn av masse jeg har gått gjennom i privatlivet. Det som ingen vet om. Det som jeg er redd skal bli brukt mot meg, om jeg sier det til noen.

Uansett, poenget er at det er noe galt med Norge når vi er smålige. Jeg merker det spesielt godt når jeg har vært i USA, og kun har hengt med jenter et par ganger, og de er ekstremt hyggelige mot meg. Jeg blir nesten sjokkert. De savner meg, og jeg savner dem. De gjør alt de kan for å fremme meg, hjelpe meg, skaffe meg jobber og få meg tilbake til USA. Selv om jeg aldri noensinne har bedt om det eller gitt uttrykk for at jeg trenger hjelp til noen ting som helst. 

Hun ene skaffet meg nylig en rolle i en realityserie (ikke noe jeg har takket ja til, men uansett), ei annen har skaffet meg flere store modelljobber (Playboy riktignok, haha, ikke noe for meg) og de prøver å spleise meg med gutter som de tror passer til meg. De har spurt om jeg vil bli med på cruise og musikkfestivaler, sier at jeg kan sove på samme rom som dem og at alt er betalt for så jeg trenger ikke tenke på det. Jeg blir nesten litt rørt, for jeg har aldri bedt om noen ting av det. Jeg lurer nesten på hvorfor de liker meg så godt, for jeg har aldri vært særlig populær blant jenter her hjemme. Jeg har som regel blitt fryst ut.

Altså, hva er det som skjer med Norge? Jeg merker at jeg blomstrer når jeg er i USA, og så kommer jeg hjem til kalde Norge, hvor miljøet rett og slett er kjølig. Utrolig nok, og heldigvis har jeg en gruppe mennesker rundt meg i samme bransje som er fantastiske, jordnære og suksessfulle, og vi ønsker hverandre godt. Mennesker som jeg er glad i. Hadde det ikke vært for dem så hadde jeg mistet helt troen på at det i det hele tatt finnes slike folk. 

Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å endre seg dette med janteloven. Jeg kan også bli sjalu, fordi det er et konkurrende miljø, men jeg kan ikke sitte å sutre over det eller skrive slemme kommentarer. De har jobbet hardt for det og fortjener den suksessen de får. Og uansett hvor mye du drar noen ned, så blir du ikke større av det selv. Det er helt meningsløst, om en tenker over det. 

Lene Orvik er en bekjent av meg, og hun er en av de mest jordnære og snille menneskene jeg har møtt. Hun er alltid blid og hyggelig og prøver å få folk til å føle seg komfortable, selv om hun er veldig kjent og har mange folk rundt seg å "please" og hilse på. Hun er den personen som jeg vet jeg ikke kommer til å få en vond følelse av å møte på et event. Hun er ikke overlegen eller selvopptatt. Hun er rett og slett jævlig ålreit.

Og så må jeg bare gi en shoutout til Sophie Elise, som sikkert blir gått mest løs på i Norge, både av unge og voksne. Fy faen den jenta der må være sterk. Å høre så mye piss om seg selv konstant, det krever en heftig mur og en styrke uten like for å kunne leve oppi det og fortsette å være i bransjen. Av og til når jeg får dritt så får jeg lyst til å bare ta kontakt å spør hvordan i helvete hun får det til. En får en slik medfølelse når en blir utsatt for det selv. Det er som å bli mobbet i voksen alder, og det hører med yrket, uansett hvordan en vrir og vrenger på det. Det er trist, men det er ikke til å unngå. 

Jeg har villet jobbe i "show biz" så lenge jeg kan huske, helt siden jeg var et lite barn. Det er bare en lidenskap som er innebygd i meg. Riktignok USA og ikke Oslo, men prinsippet er det samme. Og når jeg stikker hodet ut og får en brøkdel av kritikk så får jeg bare lyst til å gå inni mitt eget skall. Være super anonym. For det er det jeg alltid har vært. Jeg ble aldri "sett" da jeg var yngre, og det er nok mye av grunnen til at jeg blir stresset når det blir rettet masse fokus mot meg. Jeg skjønner ikke hvorfor folk plutselig bryr seg om meg eller hva jeg har å si. Og så hater jeg å bli misforstått, det er kanskje det som er aller verst. For ingen vet hva jeg har vært igjennom, de dømmer meg kun utifra hvordan jeg ser ut og det som er offentlig. Det gjør meg både forbanna og frustrert, men det hører med. 

Jeg vet ikke om jeg er lagd for dette, men det er dette jeg vil, så jeg kan ikke være så pinglete å gi opp på grunn av potensielt frekke kommentarer. Det som svir mest er det faktum at folk vil meg vondt. Og jeg kjenner dem ikke engang. Eller kanskje jeg gjør det, de er jo alltid anonyme.

Masse cred til dere snille, empatiske lesere som alltid støtter, skriver så mye positivt til oss at vi blir helt rørte og unner oss gode ting. Det er noe å være stolt over. Seriøst. En meget god egenskap, og mye vanskeligere å inneha enn å være en hater. Vit at vi setter stor pris på dere, og at vi også blir glad i dere. Dere må ha det mye bedre med dere selv og mye bedre samvittighet enn folk som sprer negativitet.

- Heidi Lill

Følg meg på Instagram @heidichic

Fuck dat shit

Herregud så mye kul band merch de hadde på H&M før jeg dro, holdt på å dra med meg hele avdelingen. Kid in a candy store! Syntes denne fra Iron Maiden var veldig kul siden den er så modernisert med mesh-stoffet og de gjentatte logoene. Jeg hører på alle bandene jeg går med, btw. Utenom den ene Justin Bieber tingen jeg kjøpte, haha. Det er vel mer tvangslytting.


Bag Love Moschine here // Shoes Steve Madden here // Fishnet socks here (ad links) // Sunglasses Marc by Marc Jacobs // Iron Maiden dress H&M

Nå skal jeg ut å gå tur med mamma, jeg må bli mye flinkere på det. Er mye diggere å gå tur her enn i Oslo, der er det så mye folk overalt, og så er det liksom midt i byen. Veldig eksotisk, not. Men får komme meg tilbake på treningssenteret når jeg kommer hjem. Sommerkroppen 2017, hahah. Jeg blir så oppgitt når jeg hører det begrepet der. Fuck dat shit.

Shop the look:

Corset belt

Processed with VSCO with hb2 preset

Har fått tingen for korsettbelter. De er fine å bruke til baggy gensere og T-skjorter hvis du vil ha en litt mer feminin eller annerledes look. Og så fremhever den midjen på en fin måte selvfølgelig. Frisker opp en gammel hoodie eller tee!

Processed with VSCO with hb2 presetProcessed with VSCO with hb2 preset
Processed with VSCO with hb2 preset
I'm wearing: Hoodie and bag Bershka // Corset belt Pull and Bear // Sunglasses Marc by Marc Jacobs

 

Shop the look:

 

Møtte på Joyce Bonelli

Processed with VSCO with f2 preset

Måtte bare ha dette settet da jeg så det. Jeg trodde det var en bikini men det viste seg å være undertøy. Men den kan like godt brukes som en bikini. En litt freidig en, hehe. Solbrillene kjøpte jeg da jeg var på Topshop i LA. Synd at de ikke har det i Norge, det er jo så mye fint der.

Rett før jeg kjøpte dem så traff jeg forresten på makeup artisten og venninnen til Kardashian/Jenner, Joyce Bonelli. Dere har sikkert sett henne på Keeping Up with the Kardashians. Jeg skulle ut fra Nordstrom og så at det kom ei dame på vei inn i det jeg var på vei ut, så hadde jeg mye å bære på å tenkte faen jeg orker ikke åpne den andre døren. Så jeg prøvde å smette ut der hun kom inn, og så snublet hun rett foran meg stakkar, haha. Det var da jeg så at det var henne. Begge bare: "Sorry, sorry!" Jeg er en sånn person at når jeg gjør noe galt så sier jeg sorry sånn 10 ganger. Sikkert fordi jeg hater klomsing og ikke tolererer det fra meg selv.

Jeg har ikke fortalt dere så mye av det som skjedde i LA, egentlig, når jeg tenker meg om. Igjen så er jeg litt privat av meg, som igjen gjør at jeg vil beskytte privatlivet til andre. Kjendiser er paranoide nok som det er sikkert, og det er sikkert få de kan stole på. Og når en blir kjent med dem så blir det liksom helt feil å utlevere dem, selv om det ikke er inkriminerende informasjon. Men jeg må bli flinkere til å blogge når jeg er i USA, det er jo der all actionen skjer, haha.

Processed with VSCO with m5 preset

Wrap panty/bra here (ad link) // sunglasses Topshop (similar here)

Shop the look:

 

Jeg er lille drittungen i huset

Processed with VSCO with c1 preset

Nå er det siste dag i påsken, gitt. Jeg har heldigvis ikke merket så mye til det, siden det meste er åpent her i Spania. Påsken er noe av det kjedeligste jeg vet om, hele høytiden bare gjør meg deprimert og jeg er ikke typen som drar på fjellet heller. Så enten pleier jeg å gjøre ingenting eller feste hele uka, haha. Så jeg kan ikke helt skjønne hva jeg nølte med da mamma og pappa inviterte meg ned hit.

Dette er første gang vi er her sammen, jeg har kun reist med eksen min her tre ganger før, så det er koselig. Jeg er lille drittungen i huset. Du vet når voksenlivet bare blir for mye så du har bare lyst å sitte på barnerommet og chatte på MSN mens gamlingene ser på tv. It's kinda like that. Jeg slipper å løfte en finger, og det er helt nydelig. Nesten patetisk, men fortsatt nydelig. Pluss at mamma er bestisen min da. Snart skal vi ut og prøve å ikke kjøpe mer ting, haha. Prøve å sette oss på en kafé og ta en is istedetfor, kanskje. Vi er en shopping force uten like sammen, det er nesten litt skummelt.

Processed with VSCO with a6 presetProcessed with VSCO with c1 presetProcessed with VSCO with hb2 preset

I'm wearing: Bag Love Moschino here (ad link) // Sweater Bershka // Heels H&M

 

Shop looken:

Distressed and de-stressed

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg merker at jeg heldigvis har fått en ny motivasjon til bloggen igjen, spesielt etter tilbakemeldingene fra dere. Jeg har alltid vært så redd for å åpne meg opp personlig her, for det første fordi jeg ikke trodde noen var interessert i hva jeg hadde å si. Og for det andre så er det skummelt å blottlegge seg på nettet. Eller ubehagelig. Jeg er så privat av meg, så det dere normalt sett ser her er bare overflatisk. Men det føles mye mer meningsfylt når jeg kan bruke denne plattformen til noe annet enn kun mote og skjønnhet. Jeg har jo mye på hjertet som dere sikkert har fått med dere nå.

Jeg er glad for at dere kan bli bedre kjent med meg, og jeg merker at jo mer jeg åpner meg jo mer komfortabel blir jeg med det. Så tusen takk til alle for tilbakemeldingene deres og oppmuntringen til å skrive mer. Jeg setter kjempestor pris på det. Uten dere hadde jeg ikke giddet å blogge :p


Processed with VSCO with a6 preset

Jeg er i Spania og besøker foreldrene mine nå, men rakk ikke å legge ut disse bildene før jeg dro. Veldig godt å komme seg bort i påsken - det snødde da jeg dro fra Oslo liksom. Her er det cirka 25 grader og sol hver dag så jeg klager ikke. Men jeg utnytter ikke akkurat solen veldig godt; jeg bader nesten aldri og blir drit rastløs av å sole meg. Og så liker jeg variasjon i vær, så jeg har ikke så mye imot klimaet i Norge. Det er mest digg å komme til et annet miljø, og ikke minst å shoppe. Herregud jeg har shoppet så mye, hjelp. Alt er åpent her i påsken! Noe som er superdigg. Jeg tok antrekksbilder med noen av mine nyeste innkjøp i går, som jeg skal legge ut senere i dag.

Nå har akkurat mamma og pappa dratt ut fordi jeg bruker hundre år på å gjøre meg klar og er daff om morgenen, så de giddet ikke vente lenger på meg. Men jeg trengte litt tid for meg selv uansett, og så ville jeg gjøre ferdig dette blogginnlegget. Helluuu, kan ikke henge med gamlingene hele tiden. Nå skal jeg ut og prøve å sole meg bittelitt og høre på det nye albumet til Kendrick Lamar. Det er jo over hele topplisten på Spotify. Good for him! :)

Processed with VSCO with a6 preset

Watch Michael Kors // Boots H&M // Bag Marc by Marc Jacobs // Tee ZARA

Shop the look:

 

Empty

Akkurat nå sitter jeg på Gardermoen og venter på flyet mitt. Ikke i humør til å reise i det hele tatt, men veldig glad for at jeg skal bort. Gleder meg til å sove på flyet. Har absolutt ingenting på hjertet akkurat nå, føler jeg har pøst så mye ut i det siste. Så det er godt å bare legge ut noe overflatiske greier.

Processed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with hb1 preset
Processed with VSCO with hb2 preset
Processed with VSCO with f2 preset

Shoes Steve Madden here // Sunglasses Marc by Marc Jacobs // T-shirt and bag ZARA // Suspender stockings House of Holland

 

Shop the post:

 

 

Jeg er ikke her for å blidgjøre deg

Jeg kan ikke si jeg er overrasket over en del dømmende responser som er ute og går etter innlegget mitt, selv om det meste er positivt. Jeg synes det er kjempe fint å se at det er forskjellige meninger og at så mange føler sterkt på det fra begge sider og tør å ytre seg om det. Det er jo naturlig at ikke alle er enige. Det kjipe er at mange er så fulle av hersketeknikker at jeg mister nesten troen på at vi kan ha en saklig debatt. Akkurat som å dra opp rasistkortet hver gang det er snakk om innvandring. Hvis den ene parten prøver å ha en saklig debatt mens den andre er en bedreviter full av raseri som går til personangrep, da faller debatten sammen. Fordi lyttingen uteblir. Du blir stengt ned, fordi du har "feil". Og dette er mye av grunnen til at jeg ga opp drømmen om å bli politiker i Norge.

Pappa vokste opp i USA og han sa så fint at politikk i Norge skal være så ekstremt politisk korrekt. Folk nekter å bli enige av personlige prinsipper og det å ikke tape ansikt, så det blir ingen reelle endringer. Bare masse svada frem og tilbake og tomme løfter som ikke fører til noen løsninger. I USA kan man si ganske mye uten å bli hetset eller fryst ut av samfunnet, fordi det er mer akseptert å ha forskjellige meninger. Jeg er så stolt av USA for det, uavhengig av om Donald Trump er president.

Jeg leste et sted for en stund siden at Norge er det landet på toppen i verden der man får mest pes og sosial utestengning for å ha en mening som er utenfor normen. Noe som gjør at folk med en mening utenom det vanlige naturligvis nøler med å snakke høyt om den. I stedet sier vi det kanskje kun til dem vi er trygge på og som vi vet mener det samme. Og akkurat det misliker jeg ved Norge. Jeg kunne ønske vi var et tøffere land enn det, og at vi kunne ta opp saker på en annen måte. Selv om det er et godt land så er vi pinglete og firkantede på mange måter.

Om du sier en ting som får den andre personen til å virke horribel, så er det ikke så mye den andre personen kan gjøre egentlig. Fordi du har kneblet dem. Du har definert dem som en rasist, en idiot, en plastikkdukke eller hva det måtte være, avhengig av hvilken debatt er en oppi. Jeg blir forbløffet når folk dømmer meg utifra at jeg tar fillere i leppene mine eller hvordan jeg ser ut, til den grad at de tror at de vet om jeg er et godt eller dårlig menneske. Hva vet de om hvordan jeg er? Er det ikke det inni som har noe å si, som de sier? Jeg har vært gjennom et helvete i livet mitt og står fortsatt på to ben - er ikke det å være et godt forbilde? Er ikke det mye viktigere enn hva jeg velger å gjøre med utseendet mitt? Hvorfor er det så viktig for deg hvordan jeg ser ut? Forresten så ser jeg sjelden at folk som velger å gjøre seg "styggere" (det begrepet bruker jeg veldig løst, ettersom det er et ufint begrep og kommer veldig an på øyet som ser) ved kosmetiske inngrep, blir kritisert. Eller folk som tatoverer seg fra topp til tå og i ansiktet og hele pakken. Rart det der. Siden det er så forferdelig å være unaturlig. Kanskje fordi folk ikke blir så sjalu av det. Hmm.

Har dere noen gang tenkt over hvor mye ansvar menn slipper unna med når det gjelder skjønnhets- og kroppspress? Er det fordi menn ikke trenger å være så snille og føye seg så mye, kanskje? De trenger ikke ta så mye ansvar og slipper unna med mer. Det er veldig mange mannfolk som både sminker seg, pynter seg, kjøper dyre klær og trener til de ser ut som noen hulker. Ofte ved hjelp av anabole steorider. De spiller på sex og det bugner over av dem på Instagram. Menn er også de som kritiserer denne bransjen minst. Og godt er det, applaus til dere for det! Jeg er feminist, men jeg blir så glad når jeg får støtte fra menn. Mens vi kvinner banker hverandre opp mentalt i media for så trivielle, uviktige ting, når det finnes så mye annet å bekymre seg for.

Kvinner er så slemme mot hverandre av og til, og vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å gjøre det. Vi styrker på ingen måte oss selv på den måten, vi svekker oss, og folk får det med seg. Hvis kvinner tråkker på hverandre så åpenlyst, og spesielt på grunn av utseendet, så kan vel alle andre gjøre det også? Vi burde vise at vi respekterer hverandre uansett om vi er uenige i hva vi gjør med kroppen eller utseendet vårt. Og ha en saklig debatt uten personangrep og aggresjon. Vi burde signalisere at det ikke er greit å rakke ned på hvordan noen ser ut, uansett om de har valgt å endre på utseendet sitt. Jeg går aldri rundt og sier at noen ser fæle ut, eller poengterer at de har for små lepper eller for store pupper. Jeg tenker det omtrent ikke engang. fordi det angår ikke meg, og det er urettferdig og ufint. Og det er en sensitiv og personlig sak for mange. I tillegg så er det bare et ytre. Det har ingenting med hvordan de er på innsiden. Det er ingen annen sin business enn den som innehar utseendet.

Jeg forstår veldig godt at dere som er kritiske vil gi meg og andre bloggere ansvaret for dette. Jeg er ikke dum. Jeg skjønner poenget deres. Det jeg mener er at vi kan ikke banne alt som kan føre til det ene eller det andre. Det er så mange ting i verden en blir påvirket av. Hvis jeg slutter å blogge, så kan de fortsatt se noe på tv, internett eller Instagram som de får vondt av. Eller på gata. Og også andre ting som ikke omhandler utseendet. Karriere for eksempel? Skal folk skjule hvor gode karrierer de har fordi vi blir deprimerte fordi ikke kan måle oss med dem? Om vi innskrenker verdenen mer og mer på denne måten så kan det bli ganske ensformig og farlig.

Vet du hvorfor jeg så bastant sier at jeg ikke godtar ansvaret for dette? Fordi jeg ikke er ute etter å være en flink pike som pleaser alle, bare fordi dere føler dere mer komfortable hvis jeg gjør det. Jeg aksepterer ikke at dere prøver å mobbe meg til å ta ansvar for noe. Når mange i denne "qodhetsmafiaen" selv mobber mennesker som ikke er "naturlige". Er det greit å mobbe folk fordi de tar andre valg enn deg, ser annerledes ut enn deg eller har et annet skjønnhetsideal? Vi har alle ansvar for oss selv, til syvende og sist. Folk snakker om ansvarsfraskrivelse, mens de tar alt ansvar bort fra seg selv og legger det over på noen andre.

Når jeg våkner opp om morgenen og tenker over alle problemene jeg har, og sliter med å i det hele tatt komme meg utav sengen, så er utseendet mitt det siste jeg tenker på. Det er helt andre ting. Ting som er vesentlige. Ting som jeg har vært igjennom i livet. Utseendet er det siste jeg tenker på når jeg har det vondt. Utseendet er den gode, teite overflatiske tingen som jeg kan drømme meg bort i når alt annet i livet går til helvete og jeg bare har lyst til å gi opp. Jeg kan late som jeg er en "prinsesse" en liten stund uten bekymringer. På mange måter kunne jeg ønske det betydde mer, fordi det hadde vært så enkelt, men det løser dessverre ingen av mine problemer. Det er ikke nødvendig å legge mer makt og vekt på det enn nødvendig. Det er det som ødelegger mye også. Når folk setter et vakkert utseende på en pidestall og tror det løser alt. Det gjør ikke det. Det er også en ting som jeg trodde var ganske åpenlyst.

Det er ikke greit å mobbe folk fordi de er feite, tynne, ikke bruker sminke, bruker sminke, er "naturlige", "unaturlige", fyller på leppene sine, ikke fyller på leppene sine, opererer seg eller ikke opererer seg. 

Kritisering av andres utseende er aldri greit, uansett. Det burde være helt unødvendig å si, og om du synes det er greit å gjøre, ja, da er du ikke et særlig godt menneske i min bok. Si gjerne at du er imot kosmetiske inngrep, men ikke heng ut enkeltpersoner som har gjort noe med utseendet sitt og pek ut hva du mener er "feil" med dem! Ofte med en kommentar om: "Å herregud, hun må ha dårlig selvtillit." Dette har blitt en akseptert, moderne heksejakt i dagens samfunn, og jeg synes den er ganske fæl.

Vil legge til denne kommentaren jeg fikk, som jeg syntes var kjempefin og reflektert. Jeg er SÅ glad for at noen tenker sånn.

Det er det jeg har å si om denne "debatten". Nå er jeg sliten, nå skal jeg tilbake til overflaten - ta noen selfier og late som alt er fint. Jeg har akkurat fått nytt selfie-lys til mobilen i posten som jeg for øyeblikket er helt i ekstase over og ikke kan vente med å pakke opp, haha. Dere ser hvor teit det er, ikke sant? Det gjorde denne grå dagen bittelitt lysere, selv om jeg vet at det kun er på overflaten og varer en liten stund.

Jeg trenger kontraster. Av og til blir ting så overflatisk at jeg føler meg helt tom, og av og til blir ting så dype at jeg blir deprimert. Da prøver jeg å jevne det ut. Jeg trenger litt av begge deler for å ikke bli sprø i hodet. Heldigvis har andre som føler det samme som meg nå tørt og bruke stemmen sin og si hva de mener, og det er jeg veldig stolt og glad over. Mange av disse er reflekterte mennesker som verken har operert seg, brukt fillere eller bruker særlig sminke. Sånn i tilfelle det skulle bety noe, lol. Kall meg gjerne en drittsekk eller et dårlig menneske hvis det får deg til å føle deg bedre, men vit at vi gjerne har mye mer til felles enn det du skulle tro, og at vi kanskje har vært igjennom mye av det samme vonde i livet begge to. Ikke døm kun utifra det du ser. Det er kun en fasade. Uavhengig om du er au naturell eller Kim Kardashian så har du en fasade, altså utseendet ditt, og jeg antar at du ikke hadde likt om folk dømte hele deg og din personlighet utifra det.

Ha en fin påske, peeps!

- Heidi Lill

Instagram: @heidichic

Jeg kunne likeså gjerne tatt på meg en søppelsekk og gått ut døra. Jeg hatet hvert fiber av hele vesenet mitt.

Det var et dristig innlegg jeg kom med sist, tydeligvis. Da jeg mente jeg ikke hadde ansvar for andres komplekser. Mange reaksjoner. Heldigvis mange positive, og det virket som om mange så på det som et friskt pust inn i en ganske ensidig debatt.

Processed with VSCO with b5 preset

Noen av mine favorittkommentarer:

Kritiske også:

Jeg har slektninger som har lidd av spiseforstyrrelser og søsteren min døde av det for noen år siden. Hun skyldte aldri på noen blogger eller supermodell, og jeg vet at hun aldri ville gjort det. For det var ikke derfor. Fantes jo ikke bloggere på den tiden, slik jeg husker så var det mer medelever hun målte seg mot, men det var også andre faktorer som spilte inn som ikke hadde noe med utseendet å gjøre. Mine slektninger sier heller ikke at modeller var grunner til at de utviklet det. Det stakk mye dypere enn det, som det som oftest gjør.

Processed with VSCO with b1 preset Processed with VSCO with b5 preset

Takk, Chris, for fint svar på denne kommentaren:

Men jeg fikk også noen andre som jeg synes var litt anklagende eller nedlatende. 

Jeg kan bare se hvordan folk virkelig ser på meg som en idiot med skjønnhetskomplekser. Det er så tydelig hvordan folk forhåndsdømmer. Og så skal vi ikke bry oss om utseendet? Litt hyklersk. Alle tar vel på seg en stil fordi de vil bli oppfattet som noe. Eller så driter de i det. Jeg for eksempel vet at jeg sikkert blir sett på som en blond idiot med det lyse håret mitt og mine store lepper. Teit nok. Men jeg driter i det, fordi jeg vet at jeg ikke er dum, og de som kjenner meg vet det. Og jeg har typ vært innom hver eneste stil som finnes, alt fra gother til skater. 

Ingen har noen gang fortalt meg at jeg hadde for små lepper, det var noe jeg ville fikse på fordi jeg følte ansiktet mitt ble mer proporsjonert av det. FØR KYLIE JENNER, JA. Lenge før. Hvem fortalte meg at jeg var lav? Jævla mange, hahaha. Jeg gikk rundt og trodde jeg var normal size, og kanskje folk sa det fordi de syntes det var søtt eller fascinerende, men når jeg fikk høre det så mange ganger da jeg var ung så begynte jeg å lure på om jeg så helt overdrevent lav og rar ut. Slapp av, jeg har ikke problemer med høyden min lenger.

Du som skrev at jeg ser ganske gjennomsnittlig ut i forhold til mange andre norske, naturlige og flotte skjønnheter. Alle kan kjøpe seg til mitt utseendet, skrev du. Tingen er at jeg vil se sånn her ut. Jeg er halvt Amerikansk, og jeg har kanskje et annet skjønnhetsideal enn den typiske, norske jenta. Ikke vet jeg. Og jeg vet det slår bedre an i USA enn her hjemme. Men det er mitt valg å ha denne looken. Jeg er ikke ute etter å se naturlig ut, fordi jeg ser på skjønnhet som en kunstform og da må en male litt her og der for å gjøre ting fargerikt. Ikke det at naturlig ikke er pent. Heldige er de som ruller utav senga og ser fabulous ut. Jeg ser ut som et lykketroll.

Våkner ikke opp sånn her:

Processed with VSCO with hb2 preset

Morsomt at folk lurer på hvor jeg har fått disse "såkalte" kompleksene mine fra samtidig som de rakker ned på utseendet mitt. Bra jobba. Men selv om jeg ikke har komplekser for utseendet så har jeg komplekser for andre ting! Så trøst dere med det, hehe.

En liten koselig historie til dere som tror jeg sliter med utseendet mitt, og til dere som tror at det å være/føle seg vakker gjør deg lykkelig: 

Jeg var i et forhold der jeg ble isolert og psykisk manipulert og mishandlet i flere år. Det var et rent helvete, og jeg unner ikke min verste fiende det. Til slutt var jeg overbevist om at jeg var mindre verdt enn dritten under skoen din. Jeg hatet meg selv mer enn en skulle tro var mulig. MEN, og dette er den morsomme delen, han kritiserte aldri utseendet mitt. Aldri. Kun personligheten min, og alt annet ved meg. Det eneste positive han sa til meg var at jeg var pen. Jeg var så vakker, sa han alltid. Og at han elsket meg. Flott, tusen takk, ditt jævla rævhål.

Da jeg omsider fikk klort meg utav denne horrible situasjonen så satt jeg altså igjen med all selvtilliten inntakt på utseendet, og ingenting igjen på innsiden. Hvordan tror du det føltes? Jeg tok på meg sminke av ren og skjær automatikk og folk fortsatte å fortelle meg hvor fin jeg var men det kunne ikke betydd mindre. Jeg hatet meg selv. Jeg kunne likeså gjerne tatt på meg en søppelsekk og gått ut døra. Jeg hatet hvert fiber av hele vesenet mitt.

Det er en ganske unik og spesiell erfaring, selv om jeg kunne ønske jeg hadde vært foruten den. For han tok fra meg alt, selvrespekt, selvfølelse, selvtillit - men ikke utseendet mitt. Som regel så tar de fra deg alt. Og det lærte meg hvor lite viktig utseendet er, når du ikke har noenting annet. Når du er ribba for alt annet, så har utseendet så forbanna lite å si at jeg har ikke ord for det.

Så poenget er; det går an å sminke seg og fikse på utseendet sitt og så videre uten å være full av komplekser.

Noen gjør det fordi de har komplekser, andre ikke. Jeg har ting jeg ikke er helt fornøyd med på utseendet mitt, men det er ikke noe jeg bryr meg noe spesielt om. Jeg er fin nok. Jeg tenker alltid at jeg er fin nok. Før leppefillere, før botox, før alt tenkte jeg det. Jeg har alltid tenkt det, iallefall siden jeg var typ 14 år. Det er bare gøy å føle seg ekstra pen, hva skal jeg si. Akkurat som en bonus. Akkurat som å ta på seg en ny, fet genser. Alle liker vel å pynte seg.

Nå er det sånn at jeg konstant tar bilder av meg selv så da er det liksom ekstra gøy å strebe etter noe. Og så er det et image, en jobb. Men det er en gøy prosess, det er ikke en vond eller selvdestruktiv prosess. Jeg har et veldig lite anstrengt forhold til utseendet mitt, og iallefall til kroppen min. Men jeg har et anstrengt forhold til meg selv og personligheten min fortsatt på grunn av mishandlingen, og det er jeg trist over.

En ting jeg aldri har villet, er å bytte utseendet med noen andre. Selv om de er høyere, tynnere, større pupper, finere øyne, finere nese, større lepper, whatever. Aldri. Fordi da hadde jeg ikke vært meg. Og selv om Heidi er litt fiksa på, så er a fortsatt seg sjæl :p Så tenk det, du. Det er en grunn til at du er du. 

Forresten: Det er ikke så ofte jeg får slemme kommentarer om utseendet mitt, men jeg fikk det etter sist innlegg. Det er jo de som gjør vondt, og de kommentarene jeg fikk når jeg var liten og folk sa jeg var tjukk, lav eller hadde stygg ditten eller datten. Det er mobbingen. Det er ikke andre mennesker, modeller eller bloggere som er vakrere enn meg. Så det er ironisk at noen av de som er uenige i innlegget mitt kanskje er de som kanskje gjør mest skade på folks selvtillit. Du som sier at jeg ser gjennomsnittlig ut og ikke så fin som norske jenter vil tydeligvis at jeg ikke skal føle meg særlig pen. Men slapp av missy, jeg har så mange issues at jeg kommer aldri til å bli høy på pæra, haha.


En relevant kommentar som kom inn på slutten som jeg syntes var fin <3




Jeg er seriøst overveldet over all støtten fra leserne mine og det viser at dere kan ha et nyansert blikk på ting! Det tyder på intelligens, og et realistisk syn på verden. Takk for støtten, jeg setter veldig pris på hver og en av dere!! Jeg er ikke en bitch som ikke sympatiserer med folk som har komplekser, men vi kan ikke gi hver eneste blogger som stikker hodet ut i media skylden for det. Grav dypere.

 

- Heidi Lill


Følg meg gjerne på Instagram (med mindre du havner helt i kjelleren av det, knis): @heidichic

 

Jeg har ikke ansvar for dine komplekser

En ting jeg er jævlig lei av, og som stadig dukker opp overalt i media, er denne debatten om "altfor mye fokus på kropp og skjønnhet". Jeg har latt det gå meg hus forbi ganske lenge fordi jeg synes det er så latterlig og basert på usikre og bitre mennesker, men jeg føler jeg har lyst til å si hva jeg mener om saken. Jeg som er så opptatt av utseendet mitt, vet du.

Processed with VSCO with c1 preset

For det første så har jeg bare lyst til å spør de som er så "lei" av dette: Hva er problemet? Kan du ikke bare se en annen vei? Du må ikke være interessert, skjønner du, selv om andre er interesserte i det. Skal for eksempel de som ikke er så glupe starte en aksjon mot folk som tar høyere utdanning og gi samfunnet dårlig samvittighet for at de fokuserer for mye på kompetanse? For det finnes nemlig folk som sliter med lærevansker, ikke er så intellektuelle eller som rett og slett er kunstneriske sjeler som ikke passer inn på noe universitet eller høyskole. Som føler seg utenfor samfunnet og ikke gode nok. Jeg er heldig som alltid har fått toppkarakterer i det meste uten mye innsats, men å sitte på en skolebenk er ikke noe for meg. Det har jeg nesten visst hele livet, og det er noen ganger slitsomt. Er jeg irritert eller bitter på de som gledelig tar høyere utdanning og kjempe gode jobber av den grunn? Absolutt ikke.

"You cannot sedate all the things you hate".

Du kan ikke undertrykke alt du ikke liker. Å holde på med hersketeknikker i media er noe av det verste jeg ser. Det minner meg om byråkrati og kommunisme. "Åja, skal alle tenke som deg, stakkars? Føler du deg bedre da?" Pssshh.

Det er faktisk få ting jeg mister mer respekt av enn når folk setter seg på sin høye hest og gir seg ut for å være moralens politi. Jeg synes det er helt latterlig og flaut. Ro deg ned et par hakk, du er kun et menneske på lik linje med oss andre. Oi, så flink du er som ikke tar botox. Du er virkelig et geni for at du ikke har operert deg eller har fillers i leppene. Du er et så bra menneske! Klapp, klapp, klapp... Sett deg for helvete ned.

Jeg er ikke her for å prøve å tvinge folk til å fokusere mer på skjønnhet, eller tvinge folk til å stappe ting inn i leppene deres. Jeg har en blogg basert på interessefelt, hovedsakelig mote og skjønnhet, som er ment for mennesker med samme interesser. Bloggen er ment for å gi tips og inspirasjon. For mange vil ha det, faktisk! Mange synes det er gøy! Hvis du driter i det, så er denne bloggen irrelevant for deg. Gå og les en politisk blogg eller en matblogg eller hva som enn måtte interessere deg. Men ikke kom hit og prøv å diktere hva jeg skal skrive om. Klart vi har ytringsfrihet, men folk prøver stadig vekk å kneble den med hersketeknikker. Vel, jeg skal ikke knebles.

Jeg har ikke ansvar for at folk får komplekser. Jeg har ikke ansvar for at folk blir deprimerte av å se på bilder av meg eller av å lese bloggen min. Jeg har ikke ansvar for at folk opererer seg eller tar fillere i leppene sine. Uansett alder. Samfunnet kan prøve alt de vil å legge ansvaret over på oss, men jeg godtar det ikke. Fordi vi har rett til å leve slik vi vil. Det er menneskets eget ansvar, inkludert deres foresatte, å prøve å styre barnet deres i riktig retning. Hvor enn relativ den "riktige retningen" er. Og så må vi huske på at vi er et komplekst samfunn, satt sammen av så mange faktorer som vi ikke har kontroll over. 

Vi har menneskelige instinkter, som folk desperat prøver å undertrykke. Det er faktisk unaturlig. Mennesker har alltid vært opptatt av utseendet. Det har med vår biologi å gjøre. Det er en grunn til at menn liker kvinners kurver på en viss måte for eksempel, på grunn av opplevelse av fruktbarhet, parring og så videre. Vi som en rase er faktisk litt primitive, tro det eller ei. For å overleve så må vi faktisk sette mennesker i bås basert på det vi ser, det er et overlevelsesinstinkt, ofte forvirret med ordet "diskriminering" som slenges rundt med en negativ konnotasjon i hytt og pine. Vi er nødt til å være forhåndsdømmende, faktisk. For å overleve. Det er et faktum. Du kan prøve å fortrenge det alt du vil, men det går ikke bort. Du som sitter på din høye hest innehar det like mye som oss andre. Beklager å måtte informere deg om det. Du er menneskelig.

Heldigvis er det veldig lett for meg å drite i å ta ansvar for dette tullet, fordi jeg er den fødte rebell, en loner, et utkast fra samfunnet. Det ser kanskje ikke sånn ut, men du vet ingenting om meg eller hva jeg har vært igjennom basert på bilder av meg, fordi du naturlig nok setter meg i en bås. Jeg kan love deg at det ligger ti tusen flere ting bak denne fasaden enn det du kan forestille deg. En viktig ting å huske på, uansett hvordan et menneske ser ut. 

Jeg skal innrømme at det gjorde vondt en gang da en av mine lesere skrev at hun så opp til meg, at hun ville se ut som meg og at hun ikke hadde råd til leppefillere eller noe i den duren. Jeg husker ikke helt hva det var fordi det er en stund siden, men jeg husker at det gikk inn på meg. Først så fikk jeg dårlig samvittighet, men så begynte jeg å tenke på hvor lite selvtillit som var innstilt i denne jenta fra før, at hun følte at hun måtte se ut som en annen, eller fylle på noe i leppene for å være god nok. Jeg begynte å tenke på barndommen hennes, foreldrene hennes. Hva har hun vært igjennom, har hun blitt mobbet?

Det er også folk som klager og er helt ekstremt triste og dveler over at de aldri kommer til å se ut som den eller den personen. Jeg kom over et innlegg på Instagram som er et prakteksempel på akkurat dette:

Klart er det helt trist og tragisk at denne personen rakker så ekstremt mye ned på seg selv, det er jo nesten latterlig. Men har du sett makan til klaging? Er det dette vi skal ta ansvar for? Skal vi jekke oss ned og slutte å pynte oss for at andre skal føle seg komfortable? Skal vi beklage oss for å være "vakre"? På ingen måte. Jeg levde ikke i kommunisme sist jeg sjekket. Vi lever i et samfunn der vi streber etter noe, og heldigvis for det, ellers hadde ingen orket å strekke seg etter noenting.

Jeg husker jeg gikk til psykolog en gang da jeg var femten år, og så satt jeg meg ned og sa at jeg hadde så mye komplekser over at jeg var så lav. Jeg er kun 1,55 m. Og det hun sa til meg var kanskje ikke helt riktig psykologisk sett, men hun sa: "Heidi, akkurat det der er det ingenting å gjøre med, så det er ikke vits å snakke om engang." Først ble jeg litt paff, men så tenkte jeg at hun har jo helt rett. Det er ingen verdens ting jeg kan gjøre med det, bortsett fra å ta på meg noen høye hæler. Jeg kan kun prøve å gjøre det beste utav det. Det er andre ting jeg ikke kan gjøre noe med heller. Jeg kan aldri bli flat som en planke, fordi jeg er ikke bygd sånn. Skal jeg sitte å dvele over at jeg er lav og at jeg ikke er en strek? Det hadde vært helt meningsløst, uproduktivt og gjort meg helt miserabel. Akkurat som hun på Instagram.

Min oppfordring til alle: Gjør det beste utav det du har. Omfavn dine beste egenskaper. Godta høyden din, kurvene dine, kroppsbygningen din. Er du overvektig og misfornøyd så ikke sitt å dvel med det. Enten så går du og trener det bort, spiser bedre (med mindre du lider av noe biologisk som gjør det veldig vanskelig å gå ned i vekt), ellers så må du bare godta deg selv. Jeg er ikke imot fillere eller operasjoner (dog mer skeptisk til operasjoner på grunn av risikofaktorene), så hvis du har veldig komplekser for noe som er mulig å endre på uten fatale konsekvenser, så er det mulig å gjøre det. Men har du ikke penger til fillere, operasjoner eller ikke er gammel nok, da må du gjøre slik jeg gjorde med høyden min. Akseptere det. Du kan ikke få alt du vil ha, bare fordi du vil ha det. Og hvis alt annet feiler og du sitter og er helt miserabel over utseendet ditt, da må du oppsøke en psykolog, for sånn skal det ikke være. Da må du få hjelp til å elske og akseptere den du er. Og jeg skal love deg at selvtillit på innsiden er ti ganger viktigere enn selvtillit på utsiden.

Processed with VSCO with c1 preset

Uansett, jeg slutter ikke med min jobb, min hobby eller mitt interessefelt på grunn av at andre ikke liker det. Jeg kan ikke la det diktere livet mitt, akkurat som du ikke burde la noen andre diktere ditt. Til deg som er kritisk, bitter eller bare motstander av denne industrien: Ikke la livet ditt bli påvirket av det. Det er ikke nødvendig. Selv om det er mye fokus på dette, så er ikke alt fokuset på dette. Ikke blås det opp, ikke gi det mer makt enn nødvendig. Bestem deg for hva som er dine kjerneverdier og hold fast ved det. Jeg misunner ofte mennesker som ruller utav sengen og går på sin ni til fire jobb og kommer hjem til sine 2,4 barn og sitt hvite stakittgjerde. Det hadde vært mye enklere om det hadde gjort meg glad. Men det gjør meg ikke glad. Det som gir meg glede er kreativitet, skjønnhet og mote blant andre ting. Men det er bare en liten side av meg. Jeg elsker psykologi og er engasjert i politikk. Jeg kan sitte oppe hele natten og se dokumentarer om WW2. Jeg leser aldri moteblader, kun nyheter, og omtrent det eneste jeg ser på tv er Nyhetskanalen. Det du ser er kun en fasade, og det er et interessefelt for mange, mange mennesker. Vi er ikke helt blåste i hodet hele gjengen, bare fordi vi liker å pynte på utseendet vårt. Det er en hel industri, og den forsvinner ikke, uansett hvor mye du skulle ønske det. Jeg vil gå så langt og si at den kommer aldri til å forsvinne. Så kan vi ikke bare prøve å godta den? I stedet for å irritere oss over den.

La oss respektere hverandre og våre forskjellige interesser. Du kan se ut som en veggblomst eller du kan se ut som Pamela Anderson. Eller en mellomting. Alt er OK i min bok! Peace and love.

- Heidi Lill

Instagram @heidichic

Trend alert: Rosa hår

Processed with VSCO with hb1 preset

Da var håret rosa! Det ble litt impulsivt, jeg hadde noe farge som jeg kjøpte i Spania for et år siden som jeg aldri hadde fått brukt. Men så kom jeg på at jeg hadde lyst på rosa hår, så da passet det bra at jeg hadde det liggende. Den ble veldig lys og fin pastell, akkurat slik jeg ønsket. Knallrosa fikk jeg nok av da jeg var gother :S haha.


Processed with VSCO with f2 preset

Det er så herlig med litt forandring i blant. Noe av det verste jeg vet er når jeg bare er drittlei av utseendet mitt, og ingenting har forandret seg på en stund. Da mister jeg motivasjon til å sminke og pynte meg. Men nå er jeg good to go! Iallefall for en liten stund, høhø. Jeg har fortsatt en flaske med Lavender igjen, kanskje det blir den etterpå.

Jeg brukte Crazy Color i fargen Candy Floss. Den er veldig lys rosa. Om du vil at den skal være mer knall, er det best å bruke den direkte på tørt hår og la den sitte på iallefall en halvtime. Jeg vasket håret og håndkletørket det før jeg la i fargen, og lot den sitte i cirka 30 minutter. Viktig å prøve å få det helt jevnt, men det blir alltid litt sjatteringer, noe som egentlig passer fint for denne sesongens trend. Så ikke stress for mye med det! Fargen inneholder bare pigmenter, ikke peroxid, så den er veldig lite skadelig for håret. Og så vaskes den lett ut. Hvis du vil den skal vare lenger kan du blande litt ut i sjampoen din når du vasker det.

 

Kunne du tenke deg pastellhår?
 

Fuckings jævla Hollywood

Akkurat nå sitter jeg og hører på musikken til en person jeg møtte i LA som jeg sliter greit med å glemme. Anbefales ikke hvis du prøver å komme over noen, men jeg klarer bare ikke å la være. Hjelper ikke at han er sykt talentfull. Tekstene hans hjelper meg, samtidig som jeg blir deprimert av å høre stemmen hans. Er det mulig. Jeg syntes jo han var et ekstremt nydelig og sjarmerende vesen, men jeg trodde ikke musikken var bra. Jeg visste det var et kjent band, men jeg er så kresen på metal og fikk inntrykk av at det var sånn glad-punk, Blink 182 shit. Det var det altså ikke.

Jeg sliter med å like noen hvis jeg ikke har respekt for musikken deres, så jeg orket ikke høre på det på forhånd, fordi jeg ville ikke la det påvirke. Men han er helt ekstremt dyktig. Bra å bli fan etterpå, når jeg allerede er gal etter ham, hahah. Og så er det gøy å se en halv million jenter sikle etter ham på Instagram. Jeg måtte bare slutte å følge ham. Seriøst, jeg orker ikke mer. Hadde dette vært min første forelskelse så hadde jeg sikkert gått på veggen. Men jeg vet hvordan denne valsen går, det kommer en ny en snart, lol. Men akkurat nå hadde jeg sagt ja om noen hadde plassert oss foran et alter, liksom. Det er sjeldent det går så dypt, ass :p Han har den perfekte personligheten og er så morsom og skjønn at jeg har lyst til å skvise livet ut av ham. Bare sleng meg tilbake i huset hans i fuckings jævla dritt overflatiske Hollywood hvor jeg tar patetiske selfier av at vi holder hender. Jeg gir ordene "håpløs romantiker" en helt ny definisjon, jeg blir kvalm av meg selv. Skulle egentlig ikke skrive om dette, men jeg måtte bare få det utav systemet. 



Fishnet stockings Junkyard XX-XY here // Football t-shirt Les (Art)ists here // Shoes Steve Madden here (ad links) 

En av fordelene med å være kort er at jeg kan bruke slike T-skjorter til kjoler, høhø. Jeg har den altså i Large istedetfor XS. Det er rart, det er ofte de plaggene som jeg kjøper oversized eller på XXL avdelinger jeg ender opp med å bli mest glad i. Kanskje fordi jeg føler at de er geniale påfunn, haha.

- Heidi Lill

Foto: Astrid-Helen

Mesh top and lip ring

Processed with VSCO with f2 preset

Mesh topp her // Leppering her (ad links)

Om jeg ikke hadde brukt tid på utseendet

Jeg bestemte meg for å ta ut tape extensionsene mine for noen dager siden. Bare midlertidig, men det er veldig herlig og uvant å bare ha sitt eget hår til en forandring. Ikke det at det er så mye av det, hehe. Den perioden akkurat nå er litt herlig, fordi jeg har stresset så mye med utseendet så lenge på grunn av reiser og diverse. Nå vet jeg at jeg ikke skal noe super viktig på en stund. Jeg kan slappe av, la brunfarge visne bort, drite i negler, pedikyr, extensions. Til og med sminke. Jeg har gått uten sminke i 3-4 dager. Ja, det er lenge for meg!

Processed with VSCO with f2 preset

Jeg slutter aldri å bry meg helt, og liker å pynte meg. Men akkurat nå er jeg litt sliten og lei. Det er så mye som må fikses hver gang jeg drar et sted, at jeg blir helt stresset av å få gjort alt i tide. Men det er gøy når det først er gjort, selvfølgelig. Herregud, så mye enklere livet mitt hadde vært om jeg ikke hadde brukt tid på det. Jeg kunne gått ut døra etter fem minutter, istedetfor en time. Men det hadde vært kjedelig også, jeg liker det jo. Det gjør meg glad, ellers hadde jeg aldri giddet.

Mange gir folk pes for å fokusere så mye på utseendet, men tenk på hvor mye tid, innsats, trening, motivasjon og ikke minst penger det tar for å opprettholde det. Det er en livsstil, akkurat som andre som velger å ha en annen livsstil. Det kan kanskje virke veldig rart og overflatisk for folk som ikke bryr seg om det, men jeg skjønner ikke helt hvorfor noen er så negative i forhold til det. Hva er problemet liksom, så lenge det ikke er selvdestruktivt? Jeg har full forståelse for folk som går au naturell. Det handler om forskjellige prioriteringer og et annet fokus. Jeg er kanskje den som dømmer folk minst mulig utifra utseendet, fordi jeg forstår at ikke alle gidder. Og så vet jeg at det bare er et skall.

Processed with VSCO with f2 preset

Det som er digg med å drite i sminke osv en stund, er at det er så mye mer gøy når en først setter i gang igjen. Når jeg har sånne perioder som dette fokuserer jeg mer på pleie av huden, og ting som en ikke "ser". Skrubber av brunfarge, bruker skin rollere, bruker kroppskrem med AHA-syrer, negleoljer, håndkrem, hårkur. Det slutter kanskje aldri helt, hmm. 

Bruker du mye tid på utseendet?

Følg meg gjerne på Instagram: @heidichic

hits