Da var jeg endelig kommet meg hjem til Oslo. Jeg tok 07.55 flyet i går fra Alicante til Oslo. Måtte stå opp halv fem. Jeg var så trøtt at det gjorde vondt. Du vet når det har gått 1-2 timer etter at du har stått opp og du fortsatt ikke kommer deg til hektene.
Jeg gruet meg sånn til flyturen for jeg blir så rastløs når det er så trangt og det er vanskelig å sove, men heldigvis var det et ledig sete ved siden av meg, det har så mye å si for flyturen når en flyr økonomi. Jeg angrer nesten på at jeg har flydd business class med seng og hele pakka, for det er så kjipt med økonomi etterpå. Det er faktisk absurd at samfunnet er delt opp i sånne klasseforskjeller. Jeg ble helt sjokkert første gang jeg opplevde det.
Dette er så spot on:
English tea (hmm vodka og champagne men ingen te, haha)
Servicen er heeelt annerledes. Du får champagne (i champagneglass, ikke plastkopp lol) med en gang du kommer på flyet. Justerbar seng, dyne, pute, restaurantmeny og vinkart. Og mens du venter på flyet så får du chille i business class loungen som er et eget område på flyplassen med bar, buffét, sofaer og senger. Du kan bare gå i baren og mikse deg akkurat det du vil og gå å legge deg i en sofa etterpå mens du venter på flyet ditt. De har barer med alle typer vodka, whiskey og blandevann du kan tenke deg, og rekker og rekker med all slags mat. Jeg skjønte nesten ingenting først. Jeg spurte hun dama: “Så jeg kan bare gå dit… å… mikse akkurat det jeg vil ha? Og… spise alt jeg vil?” Turte nesten ikke ta noe, haha.
En litt morsom, og stressende historie fra en sånn lounge. Jeg var på Heathrow flyplassen i London etter at jeg kom fra Miami, og flyet mitt til Oslo gikk ikke før fire timer etter. Jeg hadde tatt tog til selve bagasjeinnsjekkingen (gigantisk flyplass) og blitt ferdig med det, så jeg slappet av i business loungen og ventet, utrolig sliten. Og så var det cirka et kvarter til boarding, og jeg tenkte ok jeg tar bare én siste drink før jeg drar.
I det jeg er på vei ut så spør jeg ei som jobber der hvor gaten min er. Hun: “Ja da må du ta toget dit og dit”. Jeg bare: “TOG??” Jeg hadde sittet utålmodig og ventet i 4 timer etter et 10-timers fly, var dritsliten, og nå kom jeg til å miste flyet hjem til Oslo på grunn av et forbanna tog. Hadde aldri drømt om at jeg måtte ta TO tog. Jeg grabbet med meg trillekofferten min og løp avgårde. Spurte hver eneste person jeg kom over om hvor jeg skulle, hadde ikke tid til å finne utav det selv. Og det var jo femten tog å velge mellom, og jeg hadde kanskje fem minutter slingringsmonn. Det stod tydelig på skiltene utenfor business-loungene at hvis ikke du kom før 20 minutter før flyet gikk så kom du kanskje ikke på. Tror du jeg hatet meg selv på vei bort eller? Jeg tror aldri jeg har skjelt meg sånn ut i hodet før.
Jeg kom omsider frem til riktig togstasjon og ventet på toget mitt. 5 minutter til toget kom. Jeg stod omtrent og trippet, holdt på å bli sprø av tanken på å ikke komme meg hjem. Og når jeg var fremme på neste stasjon så måtte jeg finne frem til gate 53, og det var det eneste tallet jeg ikke fant NOE sted på noe skilt. Jeg holdt på å flippe ut. Heldigvis kom det en eldre herremann fra London som skulle på samme fly som meg, og han var sen han også. Vi løp sammen og fant frem i siste liten. Fackin’ hell, tror du jeg var letta eller.
Da vet du det hvis du skal på Heathrow Airport!
Uansett, det var overraskende herlig å komme hjem igjen til Oslo. Til regn. Til leiligheten min. Mitt lille fristed. Og også vennene mine selvsagt. Aldri vært borte så lenge fra Norge før.
Nå skal jeg lage middag, pakke utav koffertene og se på Seinfeld.
See ya.
