Camel and cream

I dag har jeg vært på Grand Hotel med Dajana og et knippe andre skjønnhetsbloggere for å bli introdusert til de nyeste produktene fra Lancome. Det var veldig gøy 🙂 etterpå dro vi på Steen & Strøm og tittet og shoppet litt sminke (shocker).

Akkurat nå sitter jeg hos Dajana og blogger mens hun redigerer videoer.. mens vi har et par glass rødvin. Så vi prøver å være så effektive som mulig hahah. Mandagen er jo akkurat over :p

Caps Bik Bok // Coat and sweater Zara // Bag MBMJ // leggings SKTBS

Hvordan fremheve blå og grønne øyne

NYX og glo er blant mine sponsorer

​Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om “regler” på hvilke farger en skal i forhold til øyenfargen, jeg synes alle passer alt egentlig. Men, det er et faktum at noen farger fremhever din egen øyenfarge. Jeg vet at lilla og fiolette farger fremhever blå og grønne øyne, men jeg har en tendens til å skygge unna det fordi det ofte virker for mye. Men bare øynene får et touch av de fargene, så blir de så mye klarere.

Om du ikke vil gå for helt lilla, så kan du gjøre som meg her, jeg har mikset gulltoner med brunt og lilla. Gull og brun er også fine farger for å fremheve blå og grønne øyne. I tillegg har jeg brukt en brun eyeliner på våtkanten, istedetfor en i sort. Jeg har også brukt en nude leppestift for å få mest mulig fokus på øynene.

Produktene jeg har brukt til denne looken:

 

Øyeskyggepaletten jeg har brukt er fra NYX i Daring Damsel, våt eyeliner fra samme merke i sort og glominerals Precise Micro Eyeliner i brunt til våtkanten.

Jeg ser ganske stor forskjell på når jeg bruker fiolette farger, i motsetning til for eksempel blåtoner. Jeg har blå øyner, og når jeg bruker blå øyenskygger blir øynene mine mer grå, for kontrasten blir ikke like stor. Men jeg bruker alle slags farger, som sagt ingen regler på det.

Takk for alle de fine kommentarene på mitt forrige innlegg forresten, jeg merker at dere setter pris på poster om skjønnhet, så det blir mer av det fremover 🙂

 

4 enkle steg til perfekte røde lepper

NYX og glo er blant mine sponsorer

Processed with VSCO with f2 preset

Av og til når jeg blir lei av å sminke meg så er det et enkelt triks å friske opp leppefargen, da det endrer hele looken på 1-2-3. Nå har jeg gått for nudefarger veldig lenge, så det var veldig herlig å gå for en knallfarge til en forandring.

En tenker kanskje at det er bare å legge på en leppestift, men hvis du virkelig vil ha et godt resultat så er det viktig å preppe leppene og gjøre de nødvendige stegene for å en plettfri look. Lepper i knallfarger viser enkelt feil, derfor er det viktig å få det til best mulig.

 

1. Start med en leppeskrubb for å få bort tørre flak og døde hudceller

Dette vil også øke sirkulasjonen i leppene som igjen kan føre til at de ser større og friskere ut. Du kan lage en hjemmelaget skrubb ved hjelp av sukker og leppepomade/vaselin. Smør det på leppene og bruk gjerne en ren tannbørste (helst babytannbørste) i sirkulære bevegelser. Etterpå tørker du bort restene med et tørkepapir. 

Ellers kan du bruke en skrubb fra butikk, jeg synes Sara Happ sin er veldig god, fordi den er akkurat passe grov. Enkel å påføre, gir et fint resultat, den kan brukes hver dag om det trengs. Den tilfører mye fuktighet til leppene, og den med peppermynte øker også sirkulasjonen i leppene ytterligere.

 

2. Påfør fuktighet til leppene

Leppene er nå mer mottakelige for fuktighet, og trenger også å bli tilført dette etter skrubben for å låse dette inn. Lip Revival fra glo-therapeutics er laget for å skape fyldigere og mykere lepper. Den inneholder aktive ingredienser som hjelper på å øke fuktigheten og kollagenproduksjonen. Den fungerer også som en god primer før leppestift. Du kan enten la den absorberes helt før du påfører leppefarge, ellers kan du tørke av det overflødige med et tørkepapir. 

 

3. Bruk lipliner før leppestift

Dette spørs litt på hvor god du er på å påføre leppefarge, men generelt sett så gir det deg et bedre utgangspunkt å lage et omriss av leppene først. Pass på å spisse liplineren slik at det blir så presist som mulig. Prøv å holde deg innenfor leppenes naturlige linjer, ellers kan det fort se uprofesjonelt ut. Pass ekstra godt på ved munnvikene, da dette ofte er hvor det “skjærer” seg. En typisk rød-rød farget lipliner er Redd fra MAC.

NYX Liquid Suede matte leppestift i fargen Kitten Heels

4. Påfør leppestiften jevnest mulig

Jeg pleier å påføre leppestiften direkte fra beholderen, men om du føler det er enklere å distribuere fargen ved hjelp av en egen leppebørste, så anbefaler jeg det. Om du påfører direkte slik som meg, er det viktig at du er påpasselig med mengden produkt, slik at det ikke “kaker” seg. Prøv å fordele det så jevnt som mulig, og istedetfor å klemme leppene sammen er det best å presse et tørkepapir lett mot leppene, og la det overflødige absorberes på den måten. Om du klemmer leppene sammen så forflytter du bare produktet, istedetfor å gjøre det jevnt.

Prøv å tenke på hva du skal gjøre, spise eller drikke når du skal gå for en slik farge på leppene. Noen produkter sitter godt fast, som regel matte, og de med mer shimmer eller gjennomsiktige farger forsvinner og flytter seg raskere. Tenk også på hvilken look du vil ha. Skinnende lepper er mer prangende, mens matte lepper gir en mer dempet look, og passer godt til både fest og hverdags.
 

Om du ikke blir fornøyd med resultatet første gang, så prøv igjen. Øvelse gjør mester!

 

Vixen Blog Awards 2016

På torsdag var jeg på Vixen Blog Awards på Grand Hotel. Kameraet mitt klikket dessverre, så jeg fikk bare tatt noen få bilder med mobilen. Det ble som vanlig en meget hyggelig (og beruset) aften!





Kjole fra H&M, sko fra Nelly, jakke og veske fra ZARA

Og det var det jeg lille jeg klarte å produsere fra kvelden, det meste ble dokumentert på småkleine Snaps og Instastories.

Følg meg gjerne, brukernavn heidichic på Snap og Insta 🙂

 

Jeg er så jævla lei av idealisme og politisk korrekthet

Åh, dette er en ting jeg har hatt på hjertet lenge. Nå kaster jeg meg ut i den politiske debatten, koste hva det koste vil.

Med tiden så har kommunikasjon bare blitt større og større, og verden blir mindre og mindre. Hver dag blir vi fôret med meninger og informasjon, enten vi vil eller ikke, via Facebook, kommentarfelt, aviser, leserinnlegg og så videre. Jeg synes det meste er så ekstremt ensformig, at jeg holder på å bli sprø. Jeg tenker dette flere ganger til dagen, og rister både figurativt og bokstavelig talt på hodet.

Politisk korrekthet til det uendelige. Idealisme uten like. Knebling av det frie ord.

Det er så mye som ser fint ut på papiret, men som ikke lar seg gjøre i praksis. Eller rent realistisk sett, utifra samfunnet vi lever i. Alle kan forme en mening som virker rimelig, rettferdig, riktig og fornuftig, som en kunne ønske alle føyde seg etter. Altså en idealistisk mening. I en perfekt verden. Men vi lever langt i fra i en perfekt verden.

Hver dag leser jeg hvordan jeg burde føle, hva jeg burde mene, hva jeg gjør galt og hva jeg burde ha dårlig samvittighet for. Jeg sitter av og til og føler meg som en direkte slem person, fordi jeg ikke gjør eller tenker slik jeg tydeligvis burde gjøre. Men så rister jeg det av meg heldigvis, for det er så ekstremt gjennomskuelig, naivt og innsnevret syn enkelte mennesker har i forhold til noen ting, at jeg rett og slett velger å ta avstand fra det.

Spesielt i Norge har vi en godhets-mafia som egentlig ingen kan si noe imot, for de har jo “rett”, uansett hvor relativt begrep det er. Vi er vel de fleste enige om at fred på jord er det beste, at vi skal være snille mot hverandre, at vi ikke skal diskriminere, at vi skal ta vare på planeten og alt det der. Det sier seg vel selv. Men likevel er vi så langt derifra, det er omtrent en utopi, let’s be real. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men kom an!

Det som er så farlig, og også kleint å se på, er når folk blir så skinnhellige at de tror de vet alt. Tingen er at alt kan dissekeres ned til den minste detalj, og til slutt sitter du som regel igjen som en eneste stor hykler. Kanskje ikke folk sier det til deg, men de tenker det. Og det er ikke noe jeg vil begi meg ut på. Bare tenk på det. For eksempel pelsbruk. Si du er imot pels men du spiser kjøtt. Og om du ikke spiser kjøtt så drikker du melk og spiser fisk, eller bruker skinnet fra kua til støvlettene dine og veska di. Du boikotter ikke kjendiser som bruker pels til det kvalmende, og du bruker sminke som er dyretestet. Ja, da er du et rævhål. Guilty! Bruker selv ikke pels, men er skyldig i mye annet. Jeg gjør mitt beste, men er også egoistisk.

Folk er irritert over overforbruk mens de samtidig bidrar til overforbruket. Kanskje de har lite innsikt, ikke vet jeg. Det er ikke bare klær som er overforbruk, det er interiør, mat og mange andre ting. De er imot barnearbeid men de har så jævla lyst på det billige plagget som de har siklet på, så de kjører på. Helst i all hemmelighet.

Og veldedighet. Oh, lord. Jay-Z og Beyonce har en milliard dollar i net worth til sammen, og skal hylles fordi de bruker en brøkdel av dette på veldedige saker. Ja, det er fint og det gjør en stor forskjell for mennesker i nød og andre organisasjoner. Men de beholder fortsatt EN MILLIARD dollar til seg selv! Hvorfor? Penger gir luksus, og ikke minst status og makt i Hollywood. Så ikke kom her med at de er så forferdelig gode mennesker på grunn av det. De gjør det sikkert delvis fordi de vil gjøre en god gjerning, og delvis fordi de føler seg som gode mennesker som gjør den gode gjerningen. Det er omtrent obligatorisk når en har den slags rikdom. Men jeg ville sikkert gjort det samme selv. Igjen, er ikke et prakteksempel av et menneske.

For meg er det å være genuin, både på godt og vondt, ekstremt viktig. Fordi det er så åpenlyst at denne menneskeheten ikke er perfekt, at det ville vært arrogant av meg å tro annet om meg selv. Jeg synes det er flaut å komme med et utsagn, for så å bli tatt på det i ettertid. Samme med løgn. Flaut. Derfor prøver jeg å gjøre minst mulig av det, men det hender jo selvfølgelig. Jeg er som sagt, unødvendig å si, ikke en engel.

Uansett, poenget mitt er hva jeg, og sikkert mange andre mennesker som føler seg kneblet i offentlig debatt, er lei av. Folk som sitter på sine høye hester og dømmer oss som har et annet, og kanskje politisk ukorrekt syn på ting. Men kanskje vi bare har, etter vår mening, et mer realistisk syn på verden. At vi kanskje ikke har troen på at alt kan bli rosenrødt. Det er så mange ting i verden jeg ikke skjønner meg på, for eksempel hvordan noen kan ta en kniv å skjære av hodet på et annet menneske. En del av meg dør inni meg når jeg tenker på at det er en realitet. Vold, drap og tortur er helt forferdelig, men det skjer på daglig basis. Det nytter ikke å si fine ting om hvordan vi kunne ønske det var. Vi bør heller prøve å forstå hvorfor. Kanskje vi da kan finne en årsak som fører til en slags…forbedring?

Jeg har et urokkelig syn på at inget menneske i denne verdenen er mer verdt enn et annet. Noe som gjør at jeg ikke ser ned på noen, men kanskje irriterer meg over noen. Til og med blir forbanna av og til. Men, jeg har tro på at alle har en grunn for at de er som de er, og tenker som de tenker. Ellers ville de vel ikke gjort og sagt som de gjorde, eller hva?

Jeg reflekterer ofte over dette, og tenker over de verste handlingene enkelte mennesker har utført, og som gjør meg kvalm, gir meg angst og som nesten er uutholdelig å tenke på. Det utfordrer mitt syn, men jeg prøver likevel å holde fast ved det og forstå. Noe av det ekleste jeg kan tenke på er Ariel Castro som i ti år holdt tre jenter fanget i huset sitt og seksuelt misbrukte og torturerte dem. Josef Fritzl. IS og deres ekstreme tortur. Jeg sliter med å forstå, og har så mye empati med ofrene at det gjør vondt langt inni hjerteroten. Og klart er mye av det ren ondskap. Men vi er alle mennesker. Vi er alle samme rase. Vi blir ikke født onde. Det må være en grunn.

Jeg kan fortsette i all evighet om det, men poenget er denne utopien som folk prøver å tvinge frem, som etter min mening er vanvittig. Det kommer alltid til å finnes onde, jævlige mennesker på denne planeten. Det er sult og elendighet som en såvidt klarer å tenke på. Det er innvandringsproblematikk som er et ekstremt vidt og vanskelig tema, som en omtrent ikke vet hva en skal gjøre med. Det er urettferdighet og rettferdighet, og ingen blir enige om det, fordi rettferdighet er så ekstremt relativt. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg synes om dødsdom, for eksempel. Men kanskje vi ikke trenger å ha en mening om alt, kanskje vi er i gråsonen!

Og så skal vi pynte så jævlig på alt. Som om at du skriver noe idealistisk, fint fjas på Facebook gjør en forandring. Av og til lurer jeg på om folk bare vil virke forferdelig snille og gode, og rakke ned på andre som kanskje tenker et hakk mer realistisk på ting, eller som bare har en annen, mindre populær mening.

En oppfordring, om enn så liten, er å godta at folk har forskjellige meninger. Vennligst prøv å ikke kneble folk bare fordi de ikke tenker det samme som deg. Prøv å la være å bruke hersketeknikker for å få folk til å tie stille, eller slette det Facebook-innlegget som de kviet seg for å poste i utgangspunktet. Det skaper ingen forandring i deres meninger. Det fører bare til at folk holder kjeft fordi de ikke tør å si mer, men innvendig så holder de på å eksplodere. Kanskje holdningene bare blir mer ekstreme. Du gjør ikke deg selv eller andre en tjeneste ved å gjøre dette. Og nå er jeg selv utopisk til en viss grad, for denne skinnhelligheten i enkelte mennesker er så godt plantet i dem at… hjælp.

Jeg har selv vært skyldig i dette. Da jeg var liten hadde jeg lyst til å bli politiker, jeg var engasjert i samfunnet og hadde mine kjernesaker som jeg brant for. Og også angående moral. Jeg sa så mange fine ting og trodde jeg hadde svaret på alt, og skjønte aldri hvorfor storesøsteren min så på meg med et irritert og håpløst blikk mens hun ristet på hodet. Nå skjønner jeg det. Jeg var den irriterende idealisten, som ikke så problematikken og realiteten i ting, men i stedet malte alt rosenrødt fordi det hørtes så fint ut, og jeg skjønte meg ikke på hvordan hun kunne være uenig i mine meninger.

Et tema som jeg holder på å bli totalt gal av er klimadebatten. Ordet miljø har jeg fått helt oppi halsen. Om det finnes bedrevitere og folk på sine høye hester, så er det absolutt her. Fy faen. Jeg har bare lyst å skrike ut at jeg driter i hele miljøet. Av og til så sliter jeg med å forstå lidenskapen ved å holde denne planeten i live. Jeg sliter med å bry meg, sorry. Jeg melder meg bare ut av denne debatten, jeg er rett og slett for negativ og inhabil. Det må være lov å si at en gir faen. På samme måte som det må være lov å si at du brenner for noe. For å si det sånn, jeg kommer ikke til å kjøpe den jævla sparepæra. Sorry, not sorry. Spør du meg hvorfor så har jeg iallefall ikke et korrekt svar. Bryr meg ikke, synes planeten er dritt? Er uansvarlig? Noe i den duren.

En annen ting ved å debattere som om en “vet alt” er at det som regel er umulig å ha alle fakta på bordet. Jeg kan sitte å lese et kommentarfelt, uansett om det er noe jeg er rimelig overbevist om, så kommer det opp fakta som jeg ikke visste om (helst med kilder selvfølgelig), og så kan jeg revurdere hele meningen min. Er ikke det mest rimelig, egentlig? Jeg kan jo ikke tviholde på en mening, når jeg får andre opplysninger som ikke støtter det jeg trodde eller mente originalt. Det ville for meg vært veldig trangsynt.

Jeg sier ikke jeg vet alt, for jeg gjør ikke det. Jeg driter i miljøet men får vondt inni meg av å se isbjørnene som klamrer seg til et lite flak av is. Jeg er hard når det gjelder innvandringspolitikk men får ekstremt vondt i hjertet av å se flyktninger som ikke blir behandlet humant. Jeg er feminist men ikke “den kjipe typen” (oi, hjelp). Jeg blir provosert av mannfolk med helt syke kvinnesyn, men jeg prøver ofte å forstå hvorfor de har formet disse synene, istedetfor å dømme. Jeg vet ikke svaret på alt, og jeg er ikke mer verdt enn folk som tror de gjør det. Jeg er for eksempel en uansvarlig person som driter i planeten vår. Andre får ta seg av det, lissom.

Det jeg kunne ønske mer av er velment, konstruktiv debatt uten personangrep. Det er litt av et ønske, men. Av og til må jeg bare ta en pause og tenke at verden går som den går, den utvikler seg, trendene forandrer seg og folk forandrer seg når den tid kommer. Når jeg blir tvangsfôret med alle slags meninger om verdenen så får jeg ofte opp i hodet teksten til en sang av mitt store idol, og etter min mening et geni av en mann, Marilyn Manson – “Nothing’s gonna change the world.” Ja, det veldig negativt og satt på spissen, men jeg har bare troen på at ting går sin gang og at verden forandrer seg når den forandrer seg. Det vil sikkert ha veldig lite å si for samfunnet at jeg skriver denne teksten, men jeg følte for å kaste mitt bidrag av WHATEVER ut i verden. Vi trenger mangfold av meninger – jeg begynner å kjede meg. Live and let live.

 

Exhale the past

Processed with VSCO with f2 preset

Hei! Håper dere har en fin tirsdag så langt. Herlighet, så lenge siden jeg har tatt antrekksbilder nå, var nesten litt rart å stå foran kamera. Jeg tror jeg ga opp i mørket denne vinteren, men kjenner at jeg savner å dele antrekk med dere. 

I dag var jeg innom Nettavisen en tur for et møte. Astrid Helen har jo blitt redaktør for Side2, så stas! I en så ung alder, så stolt over henne. Det var veldig hyggelig å være der å hilse på alle igjen. Etterpå fikk vi altså tatt noen bilder. Jeg gleder meg til det blir lysere ute, og ærlig talt litt mildere. Særlig etter jeg kom hjem fra Miami så har bare vintermoten ikke appellert til meg i det hele tatt. Ullgenser? Nei takk. Men jeg savner ikke moten i Miami. Den er rimelig smakløs. Sikkert derfor jeg ikke kunne tenke meg å bo der, haha. LA og NYC heller! Miami er mest festing og strender, men jeg er ikke så begeistret for strender, jeg er mer byjente. Men savner de jeg ble kjent med sååå mye, derfor jeg kunne tenke meg å reise tilbake. 

Processed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with f2 preset Processed with VSCO with f2 preset
Processed with VSCO with f2 preset

 

Shop the post (ad links):

!function(d,s,id){var e, p = /^http:/.test(d.location) ? ‘http’ : ‘https’;if(!d.getElementById(id)) {e = d.createElement(s);e.id = id;e.src = p + ‘://’ + ‘widgets.rewardstyle.com’ + ‘/js/shopthepost.js’;d.body.appendChild(e);}if(typeof window.__stp === ‘object’) if(d.readyState === ‘complete’) {window.__stp.init();}}(document, ‘script’, ‘shopthepost-script’);
JavaScript is currently disabled in this browser. Reactivate it to view this content.
 
 

Lys blond

Sponset

Sist uke var jeg tilbake hos frisøren min Mia SoleimGiardini Hårdesign! Hun bleket etterveksten min og satt på nye extensions.

Jeg bruker Tapehair LH+ Collection extensions fra Luxushair i fargen 90.

Du finner den spesifikke typen her.

 

Jeg er veldig fornøyd med fargen på håret nå. Mia får den til akkurat perfekt. Den er ikke superkald eller varm, bare helt klassisk lyseblond. Jeg slipper å bruke sølvsjampo eller lignende fordi fargen er så lys og fin, og går i ett med extensionsene.

Sebastian har alltid vært en av mine favoritt hårpleiemerker. Rett og slett fordi det er meget gode og effektive produkter. De skuffer aldri. Jeg bruker Hydre-serien i sjampo, balsam og kur, siden den passer perfekt til extensions. Serien inneholder mye fuktighet og veldig lite protein, slik at extensionsene ikke blir skadet. Jeg bruker også Trilliant som er en amazing varmebeskyttende fra Sebastian. Den lukter himmelsk, og inneholder litt shimmer slik at du får en fantastisk glans i håret uten at det blir fett. Du får kjøpt alle produktene på Giardini Hårdesign på St. Hanshaugen.

Akkurat nå får du 20% avslag på en valgfri behandling hos Mia! Tilbudet varer ut januar.

Bestill online her eller på telefon 22 11 18 60 

Waldemar Thranesgt.25
0171 Oslo