Å bli i LA, eller ikke bli…

Akkurat nå sitter jeg i huset mitt, vel rettere sagt huset til venninna mi, i LA og venter på å gjøre klart og pakke. Jeg kan i teorien bli så lenge jeg vil (innenfor USAs lovgivninger selvfølgelig) fordi hun har sagt at jeg er mer enn velkommen til det. Noe av det mest verdifulle jeg har fått fra denne turen er å se familieverdiene i de forskjellige kulturene. Venninna mi er meksikansk, og hjemmet hvor foreldrene hennes bor er en tro refleksjon av det. Umiddelbart da jeg kom inn ble jeg tatt i mot med et kyss på kinnet og en klem av moren. Det er utrolig fint å se hvor viktig familie er her. Det er jo det i Norge også, vi tar det kanskje bare mer for gitt av og til?

Venninnen min Ruth dro til Mexico bare tre dager etter jeg kom hit, fordi hun har businessen sin der nede, men jeg har vært velkommen til å spise middag hos moren og være der så lenge jeg ville. Familien sa til og med at jeg kunne få det ekstra soverommet de hadde med egen utgang om jeg ville bo i USA, haha! Gjestfriheten og godheten de har vist meg har virkelig vært rørende. Jeg spurte Ruth om dette var hvordan de var mot alle hun tok med hjem? Hun bare nei, de har bare god intuisjon når det gjelder mennesker. Så midt i middagen spurte moren om hun kunne adoptere meg, og jeg tenkte bare: “jaaa” haha.

Senere gikk vi i nabolaget til Ruth hvor hun vokste opp og plutselig så pekte hun på et lite skur og sa at det var der hun vokste opp med hele familien. Jeg bare “what?!” Faren hadde tre jobber på et tidspunkt og de har måttet jobbe beinhardt for å komme hvor de er i dag. Nå er de heldigvis komfortable økonomisk og jeg bor som sagt i en av de tre husene hun har her, utenom foreldrene sitt. Bare snillheten og godheten av å stole på meg gjør meg så rørt. Jeg mener, vi møttes på et forsinket fly fra LA til Oslo hvor vi tilfeldigvis satt vedsiden av hverandre. Og hun er typ en av mine bestevenninner nå. Hun vil at jeg skal bli lenger men det har skjedd mye rart her borte emosjonelt og jeg føler jeg må dra hjem.

 Processed with VSCO with e8 preset

Chatsworth, California

I går tilbringte jeg dagen i nok et nytt hjem i Chatsworth, hos faren og onklene til Tyler. Og bestemoren. Alle bare bor sammen i et gigantisk hus, det er ikke veldig typisk norsk lol. Superkoselig der. Og mannfolka lager all maten, me likey. I går lagde de chili chimichunga ellerno mens vi så film. Yum.

Flyet mitt går altså om bare noen timer nå. Selvfølgelig kunne jeg valgt å utsette det, og tanken på å ta de helsikes lange flyene hjem nå er helt jævlige, men jeg føler bare jeg må. En del av meg elsker alt med USA, en annen del av meg har lyst å spy hvis jeg ser et annet skilt til with “The 99 cent store” eller en ny Target. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler meg så ambivalent, jeg tror jeg bare må finne tilbake til mine verdier og finne ut av om det virkelig er her jeg vil bli? Norge er trossalt det beste landet i verden, så hva er det jeg rømmer fra? Dunno.

Processed with VSCO with a6 preset

Mye emosjonelt som sagt. Kommer til å savne min Clyde to my Bonnie, selv om vi mest sannsynlig ikke er bra for hverandre. Sammensurium av følelser. Bare noen tanker før jeg drar.

Adios.

Møtte cash me ousside-dama!

I går var jeg på Red Robin, en burger restaurant i LA og spiste middag for meg selv og hadde meg en øl. Siden vennene mine suger og ditchet meg! Just kidding.. Eller nei. Anyways. Da jeg er i ferd med å betale regningen får jeg øye på – wait for it – cash me ousside how bow dat-dama. Hun som ble kjent fra Dr. Phil showet for å være en gal tenåring med null respekt for sin mor eller autoriteter. Og nå har 11 millioner følgere på Instagram! Jeg er, som mange av mine beste venner vet, en Dr. Phil nerd, så jeg hadde sett denne episoden for lenge siden.

Processed with VSCO with q4 preset

Men plutselig catchet resten av verden opp til denne respektløse tenåringen, og hun gikk viralt med sine memes om hvordan publikum kunne møte henne utenfor studio for å jule dem opp – aka “cash me ousside, how bow dat?” På vanlig engelsk, catch me outside, how about that? Og hun fortalte også at publikum var “a bunch of hoes”. Disse memes’a varierte veldig og kunne egentlig appliseres til hva som helst, og jeg var den som ble tagget mest i dem tror jeg, sikkert fordi mitt forhold til Dr. Phil. Jeg har trossalt vært i publikum og alt. haha.

Rett før dette skjedde, så møtte jeg sønnen til Dr. Phil på Tinder, vi endte opp med å ha en liten romanse i Beverly Hills, men det gikk til helvete da jeg fortalte hvor fan jeg var av farens show. Burde ikke ha noe å si egentlig, for jeg likte ham for den han var! Anyways,, skjønner at det friket ham litt ut. Jeg klarer alltid å ødelegge absolutt alt når det kommer til mitt kjærlighetsliv. Det er kanskje derfor jeg har vært singel i 3 år snart. Applaus, applaus.

Men nå fikk jeg akkurat melding fra en venn om at hun er dømt til fem års betinget fengsel??! That can’t be! Omg..

Anyways, super lættis å møte henne og mora, mora var superhyggelig. Jeg la på litt ekstra og sa jeg var superfan osv for jeg følte det var det riktige å gjøre, lol. Men det er alltid trist når tenåringer går til helvete, jeg vet alt om å være en tenåringsrebell og det kommer som regel fra et mye dypere sted.

Well that’s the story for now! More to come from LA. Sorry at det er mye engelsk nå, jeg snakker kun amerikansk her så jeg tenker bokstavelig talt amerikansk oppi hodet, lol.

 

Family dinner in Chino Hills

Processed with VSCO with c1 preset

I går var jeg i Chino Hills og besøkte familien til en venn av meg, Tyler. Det var så hyggelig. Jeg tror jeg aldri har vært i et mer “amerikansk” miljø. Dere som følger meg på Snapchat kunne sikkert se det. Så koselig å være i en så stor familie, og alle tok så godt imot meg. Jeg fikk også møtt bestemoren hans fra Jugoslavia, Mima som de kaller henne, supersøt. De lagde derfor en jugoslavisk middagsrett som var helt insaaaane digg. Jeg husker ikke hva den het, men den gikk ned på høykant, for å si det sånn.

Processed with VSCO with f3 preset

Etterpå spilte vi spill og drakk og koste oss. Alle onklene hans er dritlættis, så det var supergøy. De tar det ikke akkurat rolig i den familien!

Jeg måtte ta noen bilder i nabolaget for det er så fint her, jeg elsker slike nabolag, akkurat som på film. Selvfølgelig. Alt i USA er akkurat som på film.

Processed with VSCO with s2 presetProcessed with VSCO with f2 preset

I’m wearing:

Bag Michael Kors // Heels Jessica Simpson // Dress H&M // Sunglasses Marc by Marc Jacobs

Herregud for en tur…

I går var jeg klar for avgang til LA, så en kompis kom og hentet meg for å kjøre meg til Gardermoen. Jeg skulle fra Oslo til San Francisco til LA, så jeg gruet meg allerede ganske mye til den lange turen. Rundt 20 timer totalt. Men veldig glad for at jeg ble kjørt til flyplassen i det minste.

Etter å ha stått i kø i 45 minutter for å sjekke inn bagasjen, kommer jeg endelig frem til skranken. Prøver å reservere meg et vindussete fra London til San Fran, slik at jeg får mulighet til å sove noe på de elleve timene. Hun driver og sjekker, og finner ikke ut av det. Så spør hun sjefen sin: “Hvorfor er ikke flighten kommet opp?” Og hun bare: “Du skal reise 2. august.” Jeg bare: “Ja, det er i dag?” Hun: “Nei, det er i morgen.” FY. Faen.

Så der står jeg stasha opp og klar som et egg til å komme meg avgårde på denne begredelig lange turen, og så må jeg ta flytoget pluss en Uber hjem til Oslo igjen. Fyyyyy. Jeg er ikke en som tar lett på sånne irriterende feil, jeg juler meg selv omtrent opp mentalt. Så det var ingen hyggelig dag for denne jenta, gitt.

Anyways, neste dag, nitrist som faen. Blir ikke kjørt til flyplassen denne gangen selvfølgelig, så nå er det Uber til Oslo S, og flytog som er helt sykt forsinket. Anyways, finner endelig frem til Flytogets nye hemmelige inngangsport etter å ha følgt ørten piler, og kommer meg på det veldig forsinkede toget, som i tillegg, tilfeldigvis i dag, tar dobbelt så lang kjøretid som vanlig.

Går av toget etter 40 minutter istedetfor de vanlige 20, løper med den tunge bagasjen min til skranken hvor British Airways er. Lang kø, igjen. Jaja, waiting game. Kommer frem til skranken, får vindussete hele veien frem til LA. Yay!! Lettelsen brer seg over meg. Så bærer det igjennom sikkerhetskontrollen og til gaten til London.

Kom meg raskt på selve flyet til London, men det gikk ingen sted, og jeg hadde kun 1-2 timer å bytte fly for å komme meg til San Francisco.

Processed with VSCO with c2 preset

Vi kom oss avgårde 30 minutter etter tiden, men jeg tenkte at det gikk ok. Når vi lander derimot er jeg rimelig stressa, for jeg har veldig dårlig tid til å komme meg ombord på flyet til USA. Jeg har cirka 30 minutter før de stenger gaten.

MEN, jeg må igjennom sikkerhetskontroll igjen, noe som går helt sinnsykt treigt. Jeg måtte hente manageren og be henne hente frem mine ting før de andre sine, fordi jeg hadde et fly jeg måtte rekke. Når jeg endelig har fått tingene mine igjennom så må jeg ta heis ned til en annen heis, og så et jævla TOG til gaten. Ja, dere vet, Heathrow Airport – fy søren. Da var det 10 minutter til gaten stengte. Jeg løp mot toget og dørene var seriøst igjen utenom en liten glippe, og jeg tok de små armene mine og dro opp hele åpningen for å komme meg inn, akkurat som på film, haha. Fikk noen rare blikk men jeg var så svett, stressa og letta at jeg brydde meg ikke engang. Går av toget etter to stopp, og løper opp rulletrappene og videre.

Kommer frem til gaten i tide, heldigvis. Viser boarding-passet mitt. De ser på det veldig mystifistisk, ber meg komme å sette meg ved siden av skranken. Jeg bare wtf, hva skjer. Så sier de at det er noe galt med billetten min. Ehm?? Hva? 

Det viste seg at ting fungerer slik at de regnte ikke med at jeg kom i tide, så billetten min var automatisk gitt bort til noen andre. Noe som virker ganske merkelig og urettferdig i mine øyne. Men det er visst sånn det fungerer. Så husk på det, hvis det skjer med deg i fremtiden at du vet du er sen så kan det være lurt å ringe å bare si “Hoi, hoi jeg kommer”. Kanskje det hjelper, ikke vet jeg. Jeg har aldri hatt dette skjedd med meg før, så hele resting bitch-ansiktet mitt gikk i oppløsningen og jeg fikk en sånn surmulende, liten unge som har kommet bort fra moren sin-ansiktsuttrykk i trynet. Jeg var helt svett fra å ha løpt og stresset, hadde ikke sovet natten før, kom hit i tide, og nå slipper de meg ikke ombord. Jeg holdt på å begynne å grine.

De ber meg ringe reiseselskapet jeg bestilte billettene igjennom, men det var jo til ingen hensikt, var jo ikke deres feil. Så de gir meg beskjed om at jeg dessverre ikke kommer på flyet og at jeg må dra til customer service og få dem til å booke meg et nytt fly eller hotell i London. De fortalte meg hvor jeg skulle dra, men jeg var sånn i oppløsning mentalt at jeg glemte ut hvor jeg skulle gå.

Så jeg gikk tilfeldigvis forbi en skranke med to britiske herremenn og spurte hva i helsike jeg skulle gjøre, med et utrolig oppgitt og trist ansiktssuttrykk. Jeg forklarte hva som hadde skjedd og sa at det var rett før jeg begynte å gråte, og de bare: “Nei nei, ikke gråt! Da vet vi iallefall ikke hva vi skal gjøre!”. Haha. Så de stod på og lette i systemene sine for å gjøre alt de kunne for å fikse meg en direktebillett til LA istedet. Jeg stod omtrent og ba til gud, jeg taklet ikke tanken på å være i London et døgn til når jeg allerede trodde jeg skulle være i USA igår.

Til slutt sa de at de hadde fikset meg en standby billett, men den var ikke endelig bekreftet før det var bekreftet at det var noen passasjerer som ikke nådde flyet. Så jeg satt meg rett utenfor gaten på Starbucks og ventet til det kom noen i skranken. Brukte kupongen på ti pund på en øl og en baguette som jeg fortærte mens jeg satt og gråt og forventet det verste.

Det kom endelig noen i skranken og jeg gikk frem og forklarte situasjonen. De ba meg komme tilbake igjen å sjekke om ti-femten minutter, noe jeg gjorde. Da jeg kom tilbake begynte damen å printe ut boardingpasset mitt, og jeg hadde bare lyst å gråte av glede, lol. Herregud så letta.

Processed with VSCO with f2 preset

Downtown LA

Så jeg endte opp med å komme meg til LA på direktefly istedetfor omveien gjennom San Francisco, i tillegg så fikk jeg vindusplass og ledig sete vedsiden av meg. Fikk meg også en ny kompis fra Orange County som satt like ved meg. Det var fri bar så vi endte opp med å bli rimelig fulle begge to lol. Men det synes jeg var velfortjent etter de helvetes nervene jeg hadde gått igjennom.

Når jeg kom frem til LAX så kom venninnen min Ruth, som jeg ble kjent med på det forsinkede flyet fra USA til Oslo i juni, og hentet meg. Perf! Hun er den snilleste og godeste. Happy, happy for å være tilbake i LA! Dritvarmt og klamt her, men. :p Kan ikke klage 🙂 Target og Taco Bell – here I come! Knis.

To nye favoritter fra Urban Decay

Sponsede produkter

Er det et sminkemerke som har mitt hjerte når det gjelder øyenskyggepaletter, så er det Urban Decay. De skuffer aldri på hverken farge, pigmentering eller konsistens, og i tillegg så kommer de alltid i så fine innpakninger. Kanskje spesielt denne. De lanserte nemlig nylig UD Jean-Michel Basquiat Limited Edition collection, inspirert av hans kunst, uformelle graffittiarbeid og måten han blandet medier og farger på. 

Jeg synes paletten er helt nydelig, både utenpå og inni. Fargene er veldig anvendelig og kan brukes til dag og kveldssminke. De er veldig pigmenterte og du får med en herlig børste. Jeg elsker kostene til Urban Decay, og synes det er så gøy når det følger med palettet!

Dette er en eksklusiv kolleksjon som kun er tilgjengelig på urbandecay.no. Palettet koster 450,- og du finner det her.

En annen ny favoritt er et nytt hudpleieprodukt fra Urban Decay, Meltdown Makeup Remover Lip Oil Stick. Denne er så genial, jeg bruker den hver dag! Den fjerner raskt og effektivt leppesminke, samtidig som den inneholder vitamin E og gir fuktighet til leppene. Den er super god til å ta bort matte liquid lipsticks med, eller andre vannfaste leppeprodukter. Bare smør den over leppene som en leppepomade, og tørk av med en bomullspad.

Jeg bruker denne hver kveld for å ta av lipgloss, leppestift osv, i tillegg bruker jeg den etter at jeg har sminket meg for å få bort foundation og pudder fra leppene. Og også selvfølgelig hvis jeg angrer på leppefargen jeg har valgt, eller bare føler for å bytte i løpet av dagen. Jeg vet ikke om den er utsolgt på Kicks, men du finner den iallefall her.