Da var jeg endelig kommet meg hjem til Oslo.Jeg tok 07.55 flyet i går fra Alicante til Oslo. Måtte stå opp halv fem. Jeg var så trøtt at det gjorde vondt. Du vet når det har gått 1-2 timer etter at du har stått opp og du fortsatt ikke kommer deg til hektene.
Jeg gruet meg sånn til flyturen for jeg blir så rastløs når det er så trangt og det er vanskelig å sove, men heldigvis var det et ledig sete ved siden av meg, det har så mye å si for flyturen når en flyr økonomi. Jeg angrer nesten på at jeg har flydd business class med seng og hele pakka, for det er så kjipt med økonomi etterpå. Det er faktisk absurd at samfunnet er delt opp i sånne klasseforskjeller. Jeg ble helt sjokkert første gang jeg opplevde det.
English tea (hmm vodka og champagne men ingen te, haha)
Servicen er heeelt annerledes. Du får champagne (i champagneglass, ikke plastkopp lol) med en gang du kommer på flyet. Justerbar seng, dyne, pute, restaurantmeny og vinkart. Og mens du venter på flyet så får du chille i business class loungen som er et eget område på flyplassen med bar, buffét, sofaer og senger. Du kan bare gå i baren og mikse deg akkurat det du vil og gå å legge deg i en sofa etterpå mens du venter på flyet ditt. De har barer med alle typer vodka, whiskey og blandevann du kan tenke deg, og rekker og rekker med all slags mat. Jeg skjønte nesten ingenting først. Jeg spurte hun dama: “Så jeg kan bare gå dit… å… mikse akkurat det jeg vil ha? Og… spise alt jeg vil?” Turte nesten ikke ta noe, haha.
En litt morsom, og stressende historie fra en sånn lounge. Jeg var på Heathrow flyplassen i London etter at jeg kom fra Miami, og flyet mitt til Oslo gikk ikke før fire timer etter. Jeg hadde tatt tog til selve bagasjeinnsjekkingen (gigantisk flyplass) og blitt ferdig med det, så jeg slappet av i business loungen og ventet, utrolig sliten. Og så var det cirka et kvarter til boarding, og jeg tenkte ok jeg tar bare én siste drink før jeg drar.
I det jeg er på vei ut så spør jeg ei som jobber der hvor gaten min er. Hun: “Ja da må du ta toget dit og dit”. Jeg bare: “TOG??” Jeg hadde sittet utålmodig og ventet i 4 timer etter et 10-timers fly, var dritsliten, og nå kom jeg til å miste flyet hjem til Oslo på grunn av et forbanna tog. Hadde aldri drømt om at jeg måtte ta TO tog. Jeg grabbet med meg trillekofferten min og løp avgårde. Spurte hver eneste person jeg kom over om hvor jeg skulle, hadde ikke tid til å finne utav det selv. Og det var jo femten tog å velge mellom, og jeg hadde kanskje fem minutter slingringsmonn. Det stod tydelig på skiltene utenfor business-loungene at hvis ikke du kom før 20 minutter før flyet gikk så kom du kanskje ikke på. Tror du jeg hatet meg selv på vei bort eller? Jeg tror aldri jeg har skjelt meg sånn ut i hodet før.
Jeg kom omsider frem til riktig togstasjon og ventet på toget mitt. 5 minutter til toget kom. Jeg stod omtrent og trippet, holdt på å bli sprø av tanken på å ikke komme meg hjem. Og når jeg var fremme på neste stasjon så måtte jeg finne frem til gate 53, og det var det eneste tallet jeg ikke fant NOE sted på noe skilt. Jeg holdt på å flippe ut. Heldigvis kom det en eldre herremann fra London som skulle på samme fly som meg, og han var sen han også. Vi løp sammen og fant frem i siste liten. Fackin’ hell, tror du jeg var letta eller.
Da vet du det hvis du skal på Heathrow Airport!
Uansett, det var overraskende herlig å komme hjem igjen til Oslo. Til regn. Til leiligheten min. Mitt lille fristed. Og også vennene mine selvsagt. Aldri vært borte så lenge fra Norge før.
Nå skal jeg lage middag, pakke utav koffertene og se på Seinfeld.
NÅ merker jeg at jeg begynner å bli lei av å være her, haha. Jeg våknet opp med angst i går klokken halv seks på morgenen og tenkte at to uker til her blir alt for mye. Så jeg endret billetten til denne tirsdagen. Ikke det at det er fælt her, jeg må bare hjem å få gjort ting. Men jeg er glad for at jeg tok de ekstra dagene her så jeg fikk forberedt meg på å dra tilbake til Oslo. Setter litt mer pris på det nå som jeg føler jeg er på overtid her.
Noe av det jeg kommer til å savne mest er shoppingen. De har så mye kult i butikkene her, spesielt de spanske kjedene som Pull & Bear, ZARA og Bershka. Både for kvinner og menn. Jeg handler som regel i begge avdelinger.
De har mye kult i herreavdelingene som fint kan brukes av kvinner. Det er et perfekt sted å finne oversized plagg, hoodies eller mer maskuline plagg. Capsen her er er fra ZARA MAN. Jeg har også kjøpt en del t-skjorter for menn som er fine å bruke med korsettbelter, eller bare som løse kjoler alene. Et fint, lite tips hvis du vil ha litt variasjon, og kanskje kjøpe noe som ikke alle andre jenter har.
Jeg skrev i sist innlegg at jeg ikke visste om jeg skulle dra hjem til Oslo eller bli igjen i Spania. Men jeg ble altså igjen. Og nå vet jeg ikke om jeg gjorde riktig avgjørelse, typisk. Jeg er som sagt litt lost. Sånn er det vel av og til.
I dag har jeg solt meg og svømt litt i bassenget. Skal prøve å komme litt i form mens jeg er her. Bruke tiden litt produktivt. Jeg blir stressa når jeg har for mye “ferie” fordi jeg føler jeg sløser bort tid som kunne vært brukt mer effektivt. Evig rundgang i hodet mitt, lol. Men jeg har i alle fall masse bilder av antrekk som jeg skal legge ut. Nå har det nye bloggdesignet fra Side2 kommet på plass også, yeesss.
Nå går det Kardashian maraton på TV i bakgrunnen og jeg skjønner seriøst ikke hvordan de kan bruke “literally” (bokstavelig talt) så feil hele tiden uten å bli flaue.
Jeg skal egentlig fly hjem til Oslo i morgen tidlig, men jeg vet ikke om jeg vil. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler meg så lost.
Skal jeg bli i Spania? Skal jeg reise til Oslo? Det er så… kjølig der. Eller hjem til Haugesund? Det hadde jo vært koselig å se de gamle vennene mine igjen. Eller skal jeg reise til Las Vegas? Lost Vegas. Det hadde vært galskap – men jeg er jo litt gal.
Så mange tanker, og jeg vet fortsatt ikke om jeg kommer til å gå på flyet i morgen.
Jeg føler jeg sløser bort tiden min for tiden, men jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre med den. Jeg sitter og ser ned i mobilen min konstant og leter etter noe. Scroller etter noe. Etter noe som jeg ikke vet hva er. Noe som kan fylle dette tomrommet.
Jeg er på et punkt i livet hvor jeg ikke vet hvor jeg skal gå eller hva som kommer til å skje. Jeg står foran en ny sommer, singel. Jeg vil bare føle meg hjemme et sted men jeg føler meg helt borte.
Jeg er fortsatt i Spania og chillern. Nå skal vi straks på stranda så må gjøre meg klar, ville bare legge ut noen bilder fra gårsdagens antrekk. Tenk at det er fjerde året på rad jeg er her, og jeg har aldri vært på stranda. Liker ikke så godt å steike i sola, og så er jeg redd for å bade i havet pga fisk og tang og tare, haha. Jeg er den største pingla i sjøvann. Det er helt ille. Må gå i sandaler uti sjøen så jeg ikke tråkker på noe ekkelt.
Heels Forever 21 // Sunglasses Topshop // Jumpsuit ZARA // Bag Bershka
Jeg begynner seriøst å lure. Jeg har omtrent ikke møtt et normalt menneske siden jeg ble singel. Enten er de overfølsomme, intense, desperate og merkelige, eller så er de overlegne, usikre, arrogante, utro jævler.
Her om dagen innså jeg at jeg kanskje har satt standarden for høyt. Jeg må gå back to my roots, være litt nedpå. Og så begynner jeg å snakke med en fyr som virker superhyggelig, som jeg tenker at her kan det ikke være noe fishy. Så graver jeg litt, så finner jeg ut at han har nettopp vært eller er i forhold med en pornostjerne. Altså.
En annen en, musiker, hyggelig. Føler jeg har senket standarden og at det ikke kan være noe galt her. Graver litt til, finner ut han er forlovet.
En annen jeg snakket lenge med, FaceTimet med og skulle møte i LA. Jeg var veldig interessert i ham, og det virket gjensidig. Han var ivrig etter å møte meg og vi skulle på date, og så finner jeg ut av han er kjæreste med en god venn av Kylie Jenner. Hva skjer. Hva faen skjer.
Jeg er sånn som ikke liker å grave for mye faktisk, fordi jeg vil ikke se ekser, eller dømme utifra hva jeg ser på nettet. Jeg vil ha et friskt perspektiv. Men ofte vil jeg se flere bilder av den jeg skal møte, så det har hendt at jeg har sett hva de er tagget i på Instagram.
Nå har jeg erfart at det faktisk er lurt å gjøre det. Det gir deg muligheten til å finne ut hva du går til, og hva du ikke er villig til å gå med på. Jeg blir så trist av å se hvordan folk har blitt. Er kjærligheten død? Er ingen lojale lenger? Jeg vet at jeg ikke er perfekt, men noen prinsipper har jeg. Skulle jeg liksom vært i et forhold eller vært FORLOVET og prøvd å innlede noe med noen andre?
I dag er det skikkelig drittvær her i Spania, men det synes jeg egentlig er greit. Da har jeg god samvittighet for å sitte inne, hehe. Jobbe litt med bloggen. Skal ut en tur med mamma på kjøpesenter etterpå å titte litt. Har litt lyst på ny sminke, tok med meg så lite. Og så er jeg drittlei av å sminke meg akkurat nå, så jeg føler bare jeg må kjøpe et eller annet for å få tilbake motivasjonen. Kiko er rett borte på senteret og de har jo veldig mye fint og billig! Dere har sikkert sett den butikken i utlandet?
I dag våknet jeg til et Facebook-innlegg som var delt av Lene Orvik, som traff meg veldig. Det handlet om netthatere, og det var fylt av screenshots med stygge kommentarer om henne fra forumer, som var så smålige at det var helt trist å se på.
Det er rart, fordi jeg tenkte akkurat i går på at de er heldige de bloggerne som kun blogger om mote, de “eldste” bloggerne som allerede er etablerte og ikke trenger å provosere eller ha sterke meninger for å komme seg opp og frem. Hun var en av dem jeg tenkte på som sikkert ikke får så mye hat, eller iallefall ikke blir “gått løs på”.
Men så ser jeg dette. Og det som gjør meg mest trist og oppgitt er denne janteloven. Ja, jeg vet det er en klisjé, men den er så sterk i Norge at det går ikke an å ignorere den. Janteloven har absolutt ikke forsvunnet. Så snart noen stikker hodet ut så er de “narsissistiske”, “selvopptatte” og forferdelige mennesker. De sier det ikke er sjalusi, men det er uansett det til en viss grad. Rart hvordan ingen tråkker på de som allerede er nede i søla, da. Men så snart de er suksessfulle så skal de dra deg ned. Det må ikke en rakettforsker til for å forstå hva dette dreier seg om. Hvorfor i det hele tatt prøve å dra ned noen som du ikke kjenner, og som ikke har noe med livet ditt å gjøre? Haterne bør seriøst stille seg selv det spørsmålet.
Det er yrket hennes, det skulle bare mangle at hun pynter seg, drar på reiser og tar flotte bilder av seg selv. Det er en underholdningsbransje vi er i, hallo! Og alle vil vel ha noe å være stolt over. Hun har all rett til det, hun har oppnådd veldig mye.
Jeg har vært heldig å sluppet unna med masse av denne dritten fordi jeg ikke har stukket hodet ut så mye eller vært så kjent, så jeg har levd i en trygg liten boble. En feig liten boble. Men jeg har ikke vært klar for å motta kritikken, fordi selv om jeg er en sterk person så har jeg har vært veldig skjør i mange år på grunn av masse jeg har gått gjennom i privatlivet. Det som ingen vet om. Det som jeg er redd skal bli brukt mot meg, om jeg sier det til noen.
Uansett, poenget er at det er noe galt med Norge når vi er så smålige. Jeg merker det spesielt godt når jeg har vært i USA, og kun har hengt med jenter et par ganger, og de er ekstremt hyggelige mot meg. Jeg blir nesten sjokkert. De savner meg, og jeg savner dem. De gjør alt de kan for å fremme meg, hjelpe meg, skaffe meg jobber og få meg tilbake til USA. Selv om jeg aldri noensinne har bedt om det eller gitt uttrykk for at jeg trenger hjelp til noen ting som helst.
Hun ene skaffet meg nylig en rolle i en realityserie (ikke noe jeg har takket ja til, men uansett), ei annen har skaffet meg flere store modelljobber (Playboy riktignok, haha, ikke noe for meg) og de prøver å spleise meg med gutter som de tror passer til meg. De har spurt om jeg vil bli med på cruise og musikkfestivaler, sier at jeg kan sove på samme rom som dem og at alt er betalt for så jeg trenger ikke tenke på det. Jeg blir nesten litt rørt, for jeg har aldri bedt om noen ting av det. Jeg lurer nesten på hvorfor de liker meg så godt, for jeg har aldri vært særlig populær blant jenter her hjemme. Jeg har som regel blitt fryst ut.
Altså, hva er det som skjer med Norge? Jeg merker at jeg blomstrer når jeg er i USA, og så kommer jeg hjem til kalde Norge, hvor miljøet rett og slett er kjølig. Utrolig nok, og heldigvis har jeg en gruppe mennesker rundt meg i samme bransje som er fantastiske, jordnære og suksessfulle, og vi ønsker hverandre godt. Mennesker som jeg er glad i. Hadde det ikke vært for dem så hadde jeg mistet helt troen på at det i det hele tatt finnes slike folk.
Jeg vet ikke om det noen gang kommer til å endre seg dette med janteloven. Jeg kan også bli sjalu, fordi det er et konkurrende miljø, men jeg kan ikke sitte å sutre over det eller skrive slemme kommentarer. De har jobbet hardt for det og fortjener den suksessen de får. Og uansett hvor mye du drar noen ned, så blir du ikke større av det selv. Det er helt meningsløst, om en tenker over det.
Lene Orvik er en bekjent av meg, og hun er en av de mest jordnære og snille menneskene jeg har møtt. Hun er alltid blid og hyggelig og prøver å få folk til å føle seg komfortable, selv om hun er veldig kjent og har mange folk rundt seg å “please” og hilse på. Hun er den personen som jeg vet jeg ikke kommer til å få en vond følelse av å møte på et event. Hun er ikke overlegen eller selvopptatt. Hun er rett og slett jævlig ålreit.
Og så må jeg bare gi en shoutout til Sophie Elise, som sikkert blir gått mest løs på i Norge, både av unge og voksne. Fy faen den jenta der må være sterk. Å høre så mye piss om seg selv konstant, det krever en heftig mur og en styrke uten like for å kunne leve oppi det og fortsette å være i bransjen. Av og til når jeg får dritt så får jeg lyst til å bare ta kontakt å spør hvordan i helvete hun får det til. En får en slik medfølelse når en blir utsatt for det selv. Det er som å bli mobbet i voksen alder, og det hører med yrket, uansett hvordan en vrir og vrenger på det. Det er trist, men det er ikke til å unngå.
Jeg har villet jobbe i “show biz” så lenge jeg kan huske, helt siden jeg var et lite barn. Det er bare en lidenskap som er innebygd i meg. Riktignok USA og ikke Oslo, men prinsippet er det samme. Og når jeg stikker hodet ut og får en brøkdel av kritikk så får jeg bare lyst til å gå inni mitt eget skall. Være super anonym. For det er det jeg alltid har vært. Jeg ble aldri “sett” da jeg var yngre, og det er nok mye av grunnen til at jeg blir stresset når det blir rettet masse fokus mot meg. Jeg skjønner ikke hvorfor folk plutselig bryr seg om meg eller hva jeg har å si. Og så hater jeg å bli misforstått, det er kanskje det som er aller verst. For ingen vet hva jeg har vært igjennom, de dømmer meg kun utifra hvordan jeg ser ut og det som er offentlig. Det gjør meg både forbanna og frustrert, men det hører med.
Jeg vet ikke om jeg er lagd for dette, men det er dette jeg vil, så jeg kan ikke være så pinglete å gi opp på grunn av potensielt frekke kommentarer. Det som svir mest er det faktum at folk vil meg vondt. Og jeg kjenner dem ikke engang. Eller kanskje jeg gjør det, de er jo alltid anonyme.
Masse cred til dere snille, empatiske lesere som alltid støtter, skriver så mye positivt til oss at vi blir helt rørte og unner oss gode ting. Det er noe å være stolt over. Seriøst. En meget god egenskap, og mye vanskeligere å inneha enn å være en hater. Vit at vi setter stor pris på dere, og at vi også blir glad i dere. Dere må ha det mye bedre med dere selv og mye bedre samvittighet enn folk som sprer negativitet.
Herregud så mye kul band merch de hadde på H&M før jeg dro, holdt på å dra med meg hele avdelingen. Kid in a candy store! Syntes denne fra Iron Maiden var veldig kul siden den er så modernisert med mesh-stoffet og de gjentatte logoene. Jeg hører på alle bandene jeg går med, btw. Utenom den ene Justin Bieber tingen jeg kjøpte, haha. Det er vel mer tvangslytting.
Bag Love Moschine here // Shoes Steve Madden here // Fishnet socks here (ad links) // Sunglasses Marc by Marc Jacobs // Iron Maiden dress H&M
Nå skal jeg ut å gå tur med mamma, jeg må bli mye flinkere på det. Er mye diggere å gå tur her enn i Oslo, der er det så mye folk overalt, og så er det liksom midt i byen. Veldig eksotisk, not. Men får komme meg tilbake på treningssenteret når jeg kommer hjem. Sommerkroppen 2017, hahah. Jeg blir så oppgitt når jeg hører det begrepet der. Fuck dat shit.
