hits

Må en enten drikke seg dritings eller låse seg inne?

12.02.2017 - 19:07 10 kommentarer

Denne helgen har jeg bare slappet av. Jeg har ikke drukket. Jeg drakk på torsdag, bare et par øl og litt champis, men jeg ble jævlig dårlig av en eller annen grunn. Da jeg våknet neste dag og åpnet øynene så bare hatet jeg meg selv.

Jeg liker ikke den personen jeg blir når jeg drikker. Jeg er ikke slem, det er heller motsatt. Jeg er så hyggelig at jeg blir flau. Alle de murene jeg har oppe og den kulden og likegyldigheten jeg normalt utstråler forsvinner, og jeg får en ekstrem trang til å fortelle alle hvor glad jeg er i dem. Eller vise det på en eller annen måte. Til og med til fremmede, herregud. Jeg vet ikke engang om det er ekte følelser, fordi med en gang jeg våkner så er alt forandret. Er det noe underliggende som jeg ikke vet om, eller er det bare bullshit som kommer ut på fylla? Jeg er jo ikke sånn! Alt virker som en god idé, alt som jeg har holdt tilbake fra den jeg er forelsket i skal nå ikke lenger holdes tilbake, det skal tydeligvis bli sendt skriftlig. Eller den vennen som jeg ikke engang liker, strekker jeg ut en hånd til. Jeg blir fylt av nostalgi og jeg snapper her og der, fylletekster, for denne kjærligheten og utadventheten må tydeligvis ut! Noen personer blir kanskje flaue når de har vært frekke eller kjipe, men for meg er det nesten motsatt. Jeg dør innvendig hvis jeg har vist for mye hyggelige, emosjonelle følelser. Da vil jeg heller være en drittsekk.

På fredagen så fikk jeg virkelig en oppvåkning. Bokstavelig talt, når jeg våknet opp. Driti meg ut igjen. Vært altfor emosjonell. Sendt piss jeg aldri ville sendt normalt. Jeg vil helst, gjerne, vennligst, please slippe å føle dette, så mye som mulig. Jeg orker ikke denne sirkelen lenger. Jeg vil vite hva faen jeg gjør, slutte å lure på hva jeg gjorde dagen før og være den jeg ER. Hva er vits å få dårlig selvfølelse over å være en person en egentlig ikke er engang. Jeg vil ha selvrespekten min tilbake igjen!

Så hvordan skal jeg få det til? Det å slutte å drikke er faktisk uaktuelt for meg, og med den kulturen vi har i Norge blir det enda vanskeligere. Hva gjør en på hvis ikke, liksom? Det er begrenset hvor mange kinoer en kan gå på. Så la oss være realistiske her. Det er ikke så mye annet å gjøre på, og når alle vennene dine er ute å drikker, så har du jo gjerne lyst til å være med dem.

Men, en løsning er, hvor enn oppbrukt den er - å drikke mindre. Å engang i blant gå ut med den hensikt at du kun nipper til glasset for å "være med". Social drinking er vel det de kaller det i utlandet, men som er et ganske fjernt konsept for de fleste nordmenn. Iallefall for meg. En trenger ikke å være en party pooper av den grunn. Jeg vet mine venner som leser dette kommer til å le seg ihjæl, for jeg er ikke akkurat den som spytter i glasset, men helvete, noe må endre seg! Nå høres det ut som jeg har den sykeste moralen, men jeg har ikke det. Jeg har behov for å være selvdestruktiv en gang iblant, men helst sjeldnere enn hver jævla helg.

Det var veldig digg å våkne i dag å vite at jeg ikke har kommunisert noe piss over internett som jeg ikke kan stå for. For meg er det veldig viktig. Jeg har kontroll. Muren må være oppe!!

Alle når vel et punkt der en forstår at en burde endre seg, at det ikke har kommet før er jo helt merkelig, da jeg har vært ute på en zillion ravende fyller, men jeg savner den personen jeg var før jeg begynte å drikke. Skikkelig mye. Hvis jeg kunne gå tilbake i tid så kunne jeg ønske jeg aldri begynte å drikke. Det er hardt liv å våkne hver søndag og så må en bygge seg opp igjen hele uka og så er det søndag igjen. Det fysiske etter fylla er ok for min del, bortsett fra at kroppen blir hengete og fettete. Det ødelegger jo mye av treningen, så det hadde vært spennende å sett hvordan den fysiske formen ble hvis en kuttet ned på alkoholen.

I dag fikk jeg trent med Astrid Helen, istedetfor å være hjemme å hate meg selv. Det var verdt det, haha. Jeg føler jeg jinx'er meg selv ved å skrive dette, men jeg er i det minste edru når jeg skriver det. Touché!

 

- Heidi Lill

 

10 kommentarer

Henniie

12.02.2017 kl.20:04

Man kan jo egentlig begynne å lure. Det er et press, samtidig som det ikke er der. DEt er liksomd et som skjer. Og skal du ha noe og prate om når helga er omme? Ja, da bør du ha sett og hørt litt mer enn bare snapstoryene til dem rundt deg.

Jeg fant løsningen da! Jeg ble gravid og fikk guttungen som 20 åring. Da slutter folk og mase på deg om å bli med ut. En og annen forespørsel omå være sjofør, men en skjelden gang. Og det trives levra mi meget godt med!

MissMimosa

12.02.2017 kl.20:20

Haha, jeg kjenner meg litt igjen i dette her, bare at jeg egentlig liker litt hvordan jeg blir når jeg drikker. Jeg er veldig stille og litt sjenert til vanlig, men når jeg drikker så mister jeg alle hemninger og får nye bestevenner rundt hvert hjørne!

Men jeg har også hatt perioder hvor jeg har kjent et behov for å pause drikkinga, og da har jeg holdt meg helt edru i månedsvis av gangen, men likevel vært med vennene mine når de har vært på flatfylla. Det er en vanesak, og kan være kjedelig i starten, men etterhvert som man venner seg til å være edru på fest så blir det morsommere!

Vika

12.02.2017 kl.21:24

Stop drinkin', start chillin', frk:)

12.02.2017 kl.23:41

Ja det er veldig dumt at hele sosial livet avhenger av at man drikker. Hvis man ikke skal på fest hva ellers kan man gjøre som er sosialt og alkoholfritt. Og til å med hvis du finner et slikt aktivitet , får du venner med på det?

S

13.02.2017 kl.00:05

Åhh..jeg kjenner meg sånn igjen. Her hjalp det å få barn ;)

Øivind Hundal

13.02.2017 kl.11:59

Du har helt rett, dette er ille. Få deg venner, skift miljø. Evt behold kun et fåtall av de gamle vennene. Vet ikke hvor du bor, men via nett finnes mye. Uansett, det blir IKKE lett.

13.02.2017 kl.12:06

Bare en tanke, men hva om du prøver å slippe litt murer ned i edru tilstand. Så blir det kanskje mere balansert, og du vil ikke "trenge" alkohol for å slippe ut følelser. Tror det handler om at du undertrykker noe, og det vil komme ut.

Ingunn

13.02.2017 kl.17:22

Du er ikke alene! Kjenner meg godt igjen i det du skriver!

Trude

13.02.2017 kl.18:04

Hei

Jeg kjenner meg igjen i mye av hva du skriver.. Jeg grøsser ved tanken på å åpne tlf eller nettbrettet for å se hva jeg har skrevet og lagt ut, dagen før, etter en kule..

.. For min del, så har jeg ikke det presset på meg til å feste i helgene, for jeg har festet hver dag, men jeg gjør det derimot alene..

.. Jeg har ingen drikke venner og orker ikke tanken på det heller .. Jeg vil bare være alene- og drikke..

.. Jeg har holdt på siden 2003, og nå er det bedre . Jeg har fokusert på å drikke mindre og det har faktisk hjulpet meg..

.. Jeg ønsker heller ikke å slutte helt, men ved å begrense det, så føler jeg at jeg gjør mindre " skade "

.. Ønsker deg lykke til og vite at du ikke er alene :)

Marthe

14.02.2017 kl.14:59

Hahah huff kjenner meg sånn igjen i dette! For meg så hjalp det veldig å kutte ut spriten - noe jeg burde ha gjort for leeenge siden. Når jeg drakk det var jeg overalt og over alle, og ble alltid like dritings hver helg. Men nå som jeg har kuttet ut å drikke sprit så går det an å sitte rundt et bord sammen med vennene mine, uten at jeg skal dra bort til ukjente som jeg liksom kjenner.. haha:-)

Skriv en ny kommentar