Da har jeg gjort min samfunnsplikt og stemt ved stortingsvalget 2017. Jeg kan ikke tro at det er fire år siden det ble regjeringsskifte, jeg føler det er maks to år siden sist valg. Jeg merker at jeg har prøvd å unngå å tenke på valget mest mulig denne gangen, fordi jeg er ekstra redd for utfallet. Jeg føler det er mye som står på spill denne gangen, og jeg kommer oppriktig til å bli litt knust om det ikke går den veien jeg ønsker.

Det er også mye irritasjon inni bildet denne gangen, fordi vi mer enn noen gang spiller på sosiale media, og teknologi generelt. Jeg er redd for at folk baserer stemmen sin på et innlegg de så på Facebook, en artikkel de leste på en blogg, “fake news” eller andre løse meninger som finnes der ute. Eller kanskje en SMS som denne:

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er skummelt å tenke på at folk kan være så lett påvirkelige. For å kunne ta et veloverveid og informert valg så må en sette seg inn i politikken til de ulike partiene – ikke tenke på hvem som er frontmannen eller kvinnen, eller om du liker fargen rød eller blå, eller om favorittbloggeren din stemmer på et visst parti. Du må tenke over dine kjernesaker, hva du mener er best og viktigst for Norge, og ta et valg deretter. Og så er det viktig å huske på at det er vanskelig å få alt i en pakke, så du bør velge et parti som dekker “dine” behov mest mulig. 

Det som gjør meg mest irritert og trist er når jeg ser hvordan folk harselerer med folk som velger et visst parti overfor et annet. Bare fordi de ikke er enige. Det er selvfølgelig de som har den mest “aksepterte meningen” som kan sitte på sin høye hest og bruke hersketeknikker og slenge ut skjellsord for å få deg til å føle deg som et dårlig menneske eller en idiot for at du har den meningen du har. Det synes jeg er skikkelig ekkelt. Jeg tror vi alle vil det beste for landet, men vi har forskjellige fremgangsmåter. Selvfølgelig kan jeg sitte å tenke om noen jeg ikke er enig med i det hele tatt at: “Herregud for en idiot”, men jeg sier jo ikke det høyt. Eller får dem til å føle seg som idioter. Pluss at jeg tenker at det er en grunn for at de har den meningen de har.

Det som dessverre kjennetegner Norge er at vi er veldig strenge overfor folk som har en mening som er “utenfor normen”, eller en mening som ikke høres politisk korrekt nok ut. Det gjør at mange ikke orker å ytre seg i offentlig debatt, i frykt for å bli latterliggjort. Det dummeste en kan gjøre når en synes noen har en feil mening, er å få dem til å tie stille ved hjelp av hersketeknikker eller uthenging. Det skaper ikke endring, det skaper raseri og hat. Men det virker omtrent ikke som vi er i stand til å ha en saklig debatt med forskjellige meninger uten å ty til dette her i Norge.

Jeg fikk helt hakeslepp da jeg var i USA og så på nyhetene og debattene de hadde der borte. Jeg ser nyheter hver dag, og jeg elsker spesielt å se nyheter og god morgen show i USA. Den ene dagen drev jeg og brettet klær på hotellrommet mitt og hadde på The View eller noe lignende i bakgrunnen. De snakket om et vanskelig tema, innvandring tror jeg, muligens også muren mellom Mexico og USA. Plutselig hørte jeg hun ene si noe og så tenkte jeg: “Fy faen, nå kommer hun til å bli gravlagt i skjellsord og personangrep, eller de kommer til å få henne til å skamme seg for at hun sa noe sånn”. Det var ikke noe spesielt kontroversielt hun sa, men jeg er bare vant til at det skjer i Norge hvis du ikke sier det “riktige”. Gang på gang skjer det. Men de gikk rolig videre til nestemann som hadde en annen løsning på problemet, og deretter nestemann og deretter nestemann. De hadde en SAKLIG debatt. Og jeg merket at jeg lyttet godt til alle sammen, for det var ikke den unødvendige støyen av personangrep og så videre. Jeg mistet ikke respekt for noen, og jeg følte ingen av dem var idioter selv om alle hadde vidt forskjellige meninger. Jeg hørte alle argumentene og følte at jeg var klokere, og kunne ta et rasjonelt standpunkt deretter.

Da de var ferdige med å prate og det var null hissigheter og de sa seg enige om å være uenige, stod jeg bokstavelig talt å gapte mens jeg så bort på TVen. Jeg ble faktisk litt rørt, og stolt over USA – uansett om Donald Trump er president. Det innslaget, og mange andre debatter jeg så, beviste at der kan du mye tryggere si meningen din uten at du må skamme deg eller at folk kaller deg for en rasist, kommunist, fascist, dårlig person eller hva det måtte være. De bare diskuterte. Ommøblerte tanker. Noe så fint. 

Det som er aller verst i norsk politikk er måten en blir kneblet på. Det skaper absolutt ingen løsninger. Et eksempel: Jeg er feminist og jeg hater mannssjåvinisme. Men om noen skulle demonstrert i gatene med slike kvinnefiendtlige meninger, så er det siste jeg ville gjort å få dem til å tie stille imot deres egen vilje. Det skaper jo stille “bomber”. Jeg ville heller hørt hva de hadde å si, hvorfor de mener det de mener, og utfordre meningene deres. Ekkokamre er virkelige, og det kan være ganske skummelt. Derfor er det viktig at vi får til å ha et mer åpensindig samfunn med større bredde og toleranse for forskjellige meninger. Vi kan ikke bare late som om alle er enige, eller at alle mener at én løsning er best. Det er ikke realistisk. Jeg synes vi har blitt litt bedre på det de siste årene, og jeg håper det fortsetter i den retningen. Men jeg synes vi har en lang vei å gå enda. 

Jeg har en plattform, nemlig bloggen min, som jeg kunne brukt til å spre mitt politiske budskap på mest mulig partisk måte, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg vil at folk skal ta et velinformert valg, ikke ett basert på sosiale medier eller aviser, men på politikken selv. Du kan gå inn på hjemmesidene til hvert enkelt parti, eller få en oversikt (bare passe på at den ikke er partisk) om du søker på google.

Det er siste dag å stemme i morgen. Finn et valglokale, gå dit og så forteller de deg framgangsmåten om du er usikker på hvordan det praktiske skal gjøres. Det er veldig enkelt, trenger ikke valgkort, bare husk legitimasjon.

Godt valg!