I natt drømte jeg at jeg var med storesøsteren min

Vi dro på en eller annen tur

Det var kjempe gøy

Så satt vi på toget hjem

Jeg tenkte på hvor glad jeg er i henne

Hun er så morsom å være med

Tenkte vi må sette av mer tid til å være sammen

og hvor viktig familie er

Så våknet jeg

Alene

Tårene triller

Hun var ikke der

Hun kommer aldri til å være der

Jeg kommer aldri til å se henne igjen

Vi blir aldri gamle sammen

Savnet slår pusten ut av meg

Ingen kan trøste, ingen kan ta det bort

For alltid i mitt hjerte.

Maren Cecilie Veivåg 27.04.1984 – 17.05.2008