Fuckings jævla Hollywood

Akkurat nå sitter jeg og hører på musikken til en person jeg møtte i LA som jeg sliter greit med å glemme. Anbefales ikke hvis du prøver å komme over noen, men jeg klarer bare ikke å la være. Hjelper ikke at han er sykt talentfull. Tekstene hans hjelper meg, samtidig som jeg blir deprimert av å høre stemmen hans. Er det mulig. Jeg syntes jo han var et ekstremt nydelig og sjarmerende vesen, men jeg trodde ikke musikken var bra. Jeg visste det var et kjent band, men jeg er så kresen på metal og fikk inntrykk av at det var sånn glad-punk, Blink 182 shit. Det var det altså ikke.

Jeg sliter med å like noen hvis jeg ikke har respekt for musikken deres, så jeg orket ikke høre på det på forhånd, fordi jeg ville ikke la det påvirke. Men han er helt ekstremt dyktig. Bra å bli fan etterpå, når jeg allerede er gal etter ham, hahah. Og så er det gøy å se en halv million jenter sikle etter ham på Instagram. Jeg måtte bare slutte å følge ham. Seriøst, jeg orker ikke mer. Hadde dette vært min første forelskelse så hadde jeg sikkert gått på veggen. Men jeg vet hvordan denne valsen går, det kommer en ny en snart, lol. Men akkurat nå hadde jeg sagt ja om noen hadde plassert oss foran et alter, liksom. Det er sjeldent det går så dypt, ass :p Han har den perfekte personligheten og er så morsom og skjønn at jeg har lyst til å skvise livet ut av ham. Bare sleng meg tilbake i huset hans i fuckings jævla dritt overflatiske Hollywood hvor jeg tar patetiske selfier av at vi holder hender. Jeg gir ordene “håpløs romantiker” en helt ny definisjon, jeg blir kvalm av meg selv. Skulle egentlig ikke skrive om dette, men jeg måtte bare få det utav systemet. 

Fishnet stockings Junkyard XX-XY here // Football t-shirt Les (Art)ists here // Shoes Steve Madden here (ad links) 

En av fordelene med å være kort er at jeg kan bruke slike T-skjorter til kjoler, høhø. Jeg har den altså i Large istedetfor XS. Det er rart, det er ofte de plaggene som jeg kjøper oversized eller på XXL avdelinger jeg ender opp med å bli mest glad i. Kanskje fordi jeg føler at de er geniale påfunn, haha.

– Heidi Lill

Foto: Astrid-Helen

6 kommentarer

Siste innlegg