Av og til så lurer jeg på om det å leve et enklere liv hadde gjort meg lykkeligere. Særlig etter å ha tilbrakt mye tid i LA. Jeg tror ikke den byen der er lagd for genuine mennesker.
Jeg var og shoppet i Hollywood på Forever21 her om dagen før jeg dro på besøk til en jeg kompis jeg ble kjent med her nede. Han er bestevennen til Kat von D og en superflink, kjent kunstner. Jeg gledet meg veldig til å treffe ham etter å ha vært med butthurt Hollywood’ere som har så skjøre egoer at de ikke tåler en dritt. Ugh.
Jeg var litt redd for å dra Downtown LA igjen for jeg ble jo nesten ranet der sist, haha. Så jeg ringte på ham på forhånd og hørte om det var trygt utenfor. Men det var jo en superfin bygning med resepsjon og alt.
Det var en opplevelse bare å komme inn i den mystiske leiligheten hans som var fylt av atelierer, maling og levende lys. Hele leiligheten var så utrolig gjennomført. Gloomy as fuck. Vi drakk vodka fra en hodeskalle, liksom. Vi satt oppe nesten hele kvelden og natten og snakket, ekte samtaler, noe jeg virkelig savnet. Det er sånne opplevelser jeg virkelig verdsetter. En av favorittkunstnerne hans er Odd Nerdrum faktisk! Ganske kult. Vi ble skikkelige gode venner, han er så snill og så ekstremt dyktig! Du kan sjekke ut noe av kunsten på Instagrammen hans her.
Savner btw å være emo og gi faen i alt. Just a side note.
Tenker selv at livet kunne vært litt enklere. Trur vi har det me og gjøre ting mer kompilerte en det de faktisk er.
Josefine Fevang: tror jeg også! Blir oppgitt av og til :s