Playing “Coma White” while it snowed. The snow actually melted :p
I dag var Kris og jeg på Marilyn Manson konsert på Sentrum Scene, og det var utrolig gøy! Det er fjerde gangen jeg ser ham live, men denne gangen er absolutt den mest intime, siden det var på en så liten scene. I tillegg spilte den gamle bassisten Twiggy, som jeg omtrent har vært like besatt av, men aldri har sett live etter at han sluttet i bandet for lenge siden. Jeg kan vel si at Manson er min “Bieber”, og jeg var rimelig deppa i to uker frem til jeg fikk tak i konsertbilletter. Det var nemlig utsolgt, og jeg ble helt sprø av tanken på at han skulle spille her og jeg ikke skulle få se ham.
Kris og jeg hadde et lite vors hos meg før vi dro ned til konsertområdet. Vi kom ganske tidlig, men det var allerede veldig lang kø, og jeg tenkte bare faack, jeg ville jo komme helt frem nærmest scenen. Likevel klarte jeg altså på ren og skjær viljestyrke (og litt muskelstyrke fra Bootylicious-timene) å komme meg helt frem til første rad. Det var seriøst en kamp blant galne fans, og hadde jeg ikke hatt erfaring fra slike konserter tidligere så hadde jeg nok gitt opp. Det var en fyr bak meg som tok tak med begge hendene sine rundt magen min og prøvde å dra meg bak alt han kunne for å ta plassen min. Jeg prøvde å fysisk plukke hendene hans bort fra meg, men han ga seg faen meg ikke, og da var det rett før jeg ikke klarte å puste lenger. Jeg trodde det var en gal jente, men det var visst en typ førti år gammel mann. Heldigvis fikk jeg fred etterpå, og kunne nyte konserten.
På slike konserter har du cirka null plass til annet enn kroppen din, så vesken min hang bak meg, men jeg var trygg på at den holdt seg lukket, siden jeg hadde låsen på. Etter en stund, da jeg fikk muligheten til å ta vesken foran meg, så jeg at låsen hadde gått opp og den var helt åpen. Det første jeg sjekket var om iPhonen min var der, og jeg fant den ikke noe sted. Var sikker på at jeg hadde mistet den, og var i sjokk i cirka to sanger. Jeg så så dårlig ut at den ene vakten spurte om det gikk bra og om jeg ville bli bært over rekkverket, haha. Så sjekket jeg en ekstra gang i ren ønsketenkning, selv om jeg var helt sikker på at den var borte og sikkert trampet ihjel, og da var den søren meg der likevel! Åh, herre, lettelsen. Så alt i alt, en meget vellykket konsert, lol 🙂
