Nå er det nesten en uke siden jeg har blogget, noe som kanskje aldri har skjedd siden jeg begynte. Sannheten er at jeg har vært veldig lite motivert i det siste, nesten slik at jeg har vurdert å slutte å blogge. Eller, kanskje riktigere sagt, ta en pause. Jeg elsker jo å blogge, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten den, men jeg får av og til behov for å distansere meg fra lipgloss, champagneevents, følgere og likes liksom. Det er et evig press som er vanskelig å legge bort, og det føles av og til veldig tomt ut når det blir for mye av det samme. Jeg har en fryktelig dyp side og en ganske overflatisk side, og i det siste så har det vært en veldig skjev balanse mellom dem.
Det har skjedd mye den siste uken. Jeg har til og med vært på min første Tinder-date. Eller min første date, punktum. Jeg, den sjenerte jenta som avtalte å møte gutter gjennom IRC (en gamlere versjon av MSN for dere kids:p) da jeg var 12-13 år og løp avsted så fort de var innenfor rekkevidde. Jeg er fortsatt den jenta innvendig, og fortsatt like håpløs på området. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir så sjenert, for jeg kan lett sitte på vors med 10 gutter alene uten stress. Jeg tror bare det er den datingsettingen som friker meg ut.
Nå er jeg i en alder hvor det ikke er sosialt akseptabelt å fysisk løpe avsted lenger, så da blir løsningen å drikke seg til mot, tydeligvis. Jeg var ekstremt nær å avlyse denne daten også, men det var tredje gang han spurte meg ut, pluss at han så ut som typ Johnny Depp og hadde den råeste musikksmaken (for en gangs skyld), så jeg måtte bare manne meg opp. Og det gikk egentlig veldig fint til å begynne med, men jeg endte opp med å drikke meg for full til slutt, of course. Jeg trodde at gutter likte at jenter var litt ville, men jeg tror jeg må begynne å roe meg litt ned, haha. Det var jo en utrolig hyggelig kveld, men det ble liksom med det. En lærer så lenge en lever! Note to self! Så er jeg ganske sikker på at han ikke var ute etter noe seriøst, noe en senser ganske fort.
Jeg vet ikke helt hva jeg ville frem til med dette innlegget, men jeg følte for å være litt mer personlig, så det ble et lite sammensurium av ting. Jeg har hatt et ganske selvdestruktivt år i 2016, noe jeg har lyst til å få slutt på nå. Jeg er min egen verste fiende, jeg setter altfor høye krav til meg selv, og ingenting er noengang godt nok. Jeg har følt meg ensom siden jeg ble singel, fått skadet egoet mitt av fuckboys (det er jeg som er vant til å herse med gutter, ikke omvendt, *kremt*) men samtidig så skal jeg ikke klage da jeg får forespørsler daglig om å dra på date, av utrolig flotte mannfolk! Spørsmålet er bare hva de vil.. Jeg har vurdert å bli en kynisk player selv, haha.
Hvis dere kjære lesere har ønsker om spesielle blogginnlegg, eller bare noe generelt, så skriv gjerne i kommentarfeltet. Kanskje jeg får motivasjonen opp da! 🙂
xoxo
Instagram og Snapchat: heidichic
